Fra butikk til byggeplass

– Da jeg møtte opp første arbeidsdag, hadde jeg aldri før brukt en fusesag. Jeg kuttet skjevt, knakk plater og fikk mareritt om nettene, tenkte Tone Marie etter sine første arbeidsuker på prosjektet Grefsen Stasjon i Oslo.

– Jeg trodde jeg aldri skulle beherske verktøyet, men jeg øvde og øvde. Etter hvert fikk jeg full kontroll på sagen. Det føltes bra!

I løpet av de siste årene har hun vært gjennom mange ulike arbeidsmomenter; gipsing, isolasjon, listing og paneling er blant de andre fagfeltene hun og de andre lærlingene skulle igjennom. Etter 3,5 år skal de gjennom en eksamen for å bevise yrkeskompetansen. 

Tilfeldigheter skulle ha det til at Tone Marie så JMs nettannonse, hvor de søkte etter kvinner som ønsket å lære byggefaget. På dette tidspunktet var hun permittert fra jobben i dagligvarebransjen.

– Så stilig, jeg søker! Det verste jeg kan få er et nei, tenkte Tone Marie.

Tidligere hadde hun jobbet litt på sagbruk, så Tone Marie visste at hun trivdes med fysisk arbeid.

Artikkelen fortsetter under bildet

Skal bli like god

Tone Marie har allerede funnet seg godt til rette i verneskoene og de neongule arbeidsklærne, og stortrives på jobb. Dagene går fort, og om kvelden sovner hun, ifølge seg selv, raskere enn noen gang.

– Alt er nytt, og oppgavene er utfordrende. Men jeg liker å lære nye ting, så jeg hopper i det, forteller Tone Marie. – De andre jobber foreløpig raskere enn meg, for de kjenner verktøyene og har rutiner. Men jeg er overbevist om at jeg skal bli like god.

Tone Marie innser at det vil kreve «blod, svette og tårer», og at det ikke er noen snarveier, så da hun nylig skulle bære en bøtte med småkapp til containeren og ble stoppet av en mannlig kollega som ville hjelpe, var hun ikke i tvil om hva hun måtte gjøre.

– Du behøver ikke bære så tungt! utbrøt han. 

– Det var veldig hyggelig tenkt, men når vi har samme jobb, må vi gjøre de samme oppgavene. Resultatet ble at han tok den andre bøtta i stedet, slik at opprydningen gikk dobbelt så fort, smiler en fornøyd lærling. 

Gir bedre arbeidsmiljø

JM har et tydelig mål om flere kvinner i gule arbeidsklær ute på byggeplassene, og enda bedre trivsel. 

Lærlingavsvarlig Thomas Borgenvik i JM bistår med personaloppfølging av alle lærlingene i Oslo. Han startet selv som tømrerlærling i JM og har jobbet i selskapet i 16 år. 

– De nye voksenlærlingene får svært gode tilbakemeldinger fra byggeplassene de er på, forteller Thomas Borgenvik. – De er svært lærevillige og ikke minst hyggelige damer som passer godt inn i JM.

De seks kvinnelige lærlingene er plassert ut i par på de ulike byggeplasser, og har fått hver sin fadder.

– Jeg setter pris på at det er flere damer her, selv om vi bare ses i pausene, sier Tone Marie. – Vi lærlingene har også opprettet en gruppe på Facebook, hvor vi deler bilder og snakker om hva vi gjør på de ulike byggeplassene. Hovedinntrykket er at samtlige trives, og at alle har blitt tatt godt imot.

Tone Marie smiler når hun tenker tilbake på lunsjpausen første arbeidsdag, da hun og den andre lærlingen slo seg ned ved et tilfeldig bord.

– Vi visste ikke at gutta hadde faste plasser, og vi nykommerne ble raskt gjort oppmerksomme på at plassene tilhørte noen andre, flirer hun. – Men de fant nye stoler til oss ved samme bord, og med ett var vi en del av gjengen. Mennene snakker med oss og er interesserte i bakgrunnen vår. Jeg tror de liker at det er flere damer på byggeplassen.

Lønnen stiger underveis i opplæringsløpet

Det neste året må Tone Marie ta opp realfag fra videregående skole ved siden av jobben hos JM. Deretter gjenstår kun fagbrevet, før hun kan søke om fast stilling. Lønn under hele opplæringsløpet gjør det lettere også for etablerte voksne å foreta et karrierebytte.