JM styrket ut av 3. kvartal i et flatt norsk marked

Boligprisene i Oslo har en flat utvikling mens boligprisene og salget i Bergen er økt. JM Norge kjøpte tidlig i året en prosjektportefølje som på en vellykket måte har bidratt til å løfte omsetning og resultat.

I årets 9 første måneder har JM Norges omsetning økt til 1 999 Mill. kr (1235 mill. kr). Alle kronebeløp i SEK. Resultatgraden er økt til 6,6% (6,2%). Antall boliger i produksjon er 1031 (881). Antall boliger solgt til forbrukere var 266 (248). Antall boliger byggestartet var 148 (227). 

For JM i Norden inklusive Norge var tallene for årets 9 første måneder (alle kronebeløp i SEK):
Omsetning 8 305 mill. kr (7216 mill. kr). Resultat f. skatt 250 mill. kr (173 mill. kr). Antall 
solgte boliger 2166 (1550) og antall boliger byggestartet 1544 (1520).

Hilde Vatne, administrerende direktør i JM Norge, sier:
- Vi er fornøyde med at vi har lønnsomhet i pågående prosjektportefølje, men vi er preget at et særdeles krevende nyboligmarked som gjør det vanskelig å starte nye prosjekter i den takt vi ønsker. 

Hilde Vatne gir herunder sine vurderinger av hva hun mener må prioriteres for å kunne 
styrke boligforsyningen i Norge slik også regjeringen ønsker:

Vi i JM har flere boligprosjekter vi gjerne skulle igangsatt, men vi får for tiden ikke regnestykkene til å gå opp. 

Alt for høye byggekostnader og vedvarende høyt rentenivå gjør at nye boliger i for mange tilfeller blir for dyre sammenlignet med brukte boliger og da stopper salget. Uten tilstrekkelig forhåndssalg får vi heller ikke igangsatt bygging.

Vi mener det er mulig og helt nødvendig å redusere kostnadene med 800 000 kroner eller mer per bolig hvis statlige myndigheter og kommunen blir med bransjen på en målrettet dugnad.

I JM igangsatte vi et toårs kostnadsreduksjonsprogram i 2025, med mål om samlet kostnadsreduksjon på 250 000 kroner per bolig. Dette programmet er vi i mål med ved utgangen av året.
Vi har forståelse for at det tar lenger tid å iverksette endringer i stat og kommune, men nå håper vi at det snart kommer noe som gir effekt! Det er nær 1,5 år siden bransjen overleverte 72 forslag til kostnadsreduksjoner til daværende kommunalminister Kjersti Stenseng og det er på høy tid å omsette forslag til handling.

Endring i støyanbefalinger er et eksempel på enkeltstående tiltak som vil bidra til betydelig reduserte byggekostnader. I dag er det stor forskjell i hvordan støykravene i T-1442 praktiseres rundt om i landet. Vi oppfordrer derfor Kommunal- og distrikts-departementet som et første umiddelbart steg til å anbefale en mildere og mer ensartet tolkning av reglene for dempet fasade, med minimum 20 prosent dempet fasade. Det vil redusere forskjellsbehandlingen mellom kommuner og statsforvaltere, gjøre planprosessene mer forutsigbare og legge bedre til rette for boligbygging i transformasjons- og fortettingsområder.

Tidsbruk i planprosesser er et vesentlig og velkjent tema som krever et antall tiltak fra både nasjonale og lokale myndigheter. I Oslo er det det gledelig at det er satt mål om 3 års plantid + parlamentarisk behandlingstid på rådhuset. 
Vår vurdering at likevel at måloppnåelse forutsetter en større endring i samarbeidsform mellom planmyndigheter og utbyggere, særlig i tidligfase av en reguleringsplan. Vi tar sterkt til orde for at det innføres tidlige samskapingsprosesser især ved oppstarten av nye reguleringsplaner. Da kan man «over bordet» raskere få gjort de viktigste avveininger som alltid må foretas i en plan, men som gjøres enklere og vesentlig raskere tidlig enn i planprosessens 6. år.

Både Bergen og Oslo arbeider for tiden med sine kommuneplaner (KPA).
Ved sluttbehandling oppfordrer vi sterkt til færre detaljer og begrensninger enn det så langt er lagt opp til. Mange forhold kan med fordel håndteres i den enkelte reguleringsplan. Først da kan planene bli gode og fleksible verktøy for kvalitetsmessig prosjekt- og byutvikling.