Hva er et godt hjem?

“Hva er et godt hjem for deg?” En familiefar og en enslig pensjonist vil sannsynligvis avgi forskjellige svar på spørsmålet. Men noen elementer er viktig for alle, uansett alder og livssituasjon.

– Lys og luft, sier Pål Reksten. Han er daglig leder hos HOLON arkitektur, som har vært arkitekter på flere av JMs prosjekter.

– Vi jobber alltid for at leilighetene skal få inn naturlig lys fra minst to himmelretninger.

Han løfter også frem takhøyde som viktig for bokvaliteten. Ifølge Byggteknisk forskrift (TEK) skal rom for varig opphold ha en minimum takhøyde på 2,4 meter.

– Å løfte denne høyden bidrar til økt trivsel. Romvolumet oppleves som bedre, og luftkvaliteten økes. Vi tegner veldig sjeldent boliger med lavere takhøyde enn 2,7 meter, selv om det er mulig å gå helt ned til 2,20 i rom som ikke er for varige opphold, forteller Reksten.

JM har rundt 2,5 meter som standard etasjehøyde. Det forteller Kjartan Viksund, avdelingsleder prosjektering hos JM.

– Vi er opptatt av at det skal være luftig, og mener god takhøyde tilfører boligene en kvalitet, sier han. – Samtidig fører økt takhøyde til et større oppvarmingsbehov, og krever større materialbruk som igjen øker klimaavtrykket. Så vi må ta mange hensyn når vi bygger. 

Levesettet til mange nordmenn forandret seg under pandemien, og noen av endringene vil henge igjen fremover. I den forbindelse har Reksten tro på mer soneinndelte leiligheter.

– Det har lenge vært vanlig å bygge kjøkken og stue i samme rom, og den løsningen tror jeg har kommet for å bli. Det er en veldig effektiv arealutnyttelse. Men vi må tenke enda mer på soneinndeling i alle rommene fremover, slik at flere personer kan oppholde seg der over tid og gjøre forskjellige ting. Det forutsetter selvfølgelig nok lys og plass, forteller han.

– Men i tillegg vil folk også sette pris på en soneinndeling som lar dem sette oppvasken på kjøkkenbenken, uten at den sees fra stuen.

Pandemien har ført til en markant økning i arbeidstakere som benytter seg av delvis hjemmekontor. Dette påvirker også nordmenns krav til boligen sin, forklarer arkitekten.

– Jeg mener at minimumsnormen bør oppskaleres, slik at folk eksempelvis får plass til å skape seg en arbeidsplass på soverommet. 6,5 kvadratmeter, som er normen i dag, er ikke nok til det. JM har allerede fokus på dette, og har i sine prosjekteringsanvisning at de gjerne vil gå over kravene. Det synes vi arkitekter er bra, sier Reksten.

Viksund bekrefter at JM bygger soverom utover minimumskravet. I prosjektet Leidarkollen er eksempelvis alle soverommene ekstra store.

– Soverommene våre skal dekke kundenes behov, derfor stiller vi krav om at det både skal være plass til seng, skap og pult, sier han.

Nylig gjennomførte JM et boligbarometer i Norden, hvor det kom frem at førti prosent av alle som hadde flyttet oppga ønske om større plass som årsak.

– Det underbygger hvor viktig det blir med store, funksjonelle rom fremover, legger Viksund til. 

Også områdene rundt boligen har betydning for bokvaliteten. Dette ble forsterket under pandemien, da det fortsatt var lov å møte mennesker utendørs.

– Spesielt for eldre er det viktig å ha lett tilgang til kvalitetsfulle og behagelige utearealer, men alle setter pris på gode områder hvor man kan sette seg ned og få uplanlagte treff med naboer og medmennesker, mener Reksten.

Også mellomrommene mellom byggene er viktig for bokvaliteten. De må ikke bli for dype og mørke, og skal heller ikke fylles med bifunksjoner som avfallshåndtering, parkering og snuplasser. De skal tilføre kvalitet til prosjektet.

– JM har fokus på “livet mellom husene” i hvert prosjekt. Skape gode møteplasser som tilrettelegger for både tilfeldige og planlagte møter. Alle våre prosjekter har gode fellesområder, sier Reksten.

Reksten spår at det fremover vil bli enda større fokus på fellesarealer, med blant annet felles kjøkken, gjesterom og mer. På JMs prosjekt Bergerløkka i Asker, har beboerne allerede tilgang til felles sykkelverksted, smørebod og storstue hvor det kan inviteres til selskap.

– Ensomheten er enorm i Norge, spesielt blant eldre menn. Så å tenke hobbyrom, verksted og mekkerom vil tilfører boliger stor verdi, sier arkitekten.

Han håper også på en økning i bruk av naturmaterialer, som har en positiv påvirkning både på helsen, miljøet og bokvaliteten.

– En bolig som har trevegger fremfor gipsvegger innendørs, får en helt annen luftkvalitet og luftfuktighet. Å velge ekte parkett fremfor vinylbelegg øker også bokvaliteten, forklarer han.

Både når HOLON arkitekter tegner for JM og andre boligutviklere, har de en visjon om å skape “en arkitektur som elsker mennesker”. 

– Bygget skal gi noe mer tilbake enn det tar, og bli et bedre sted å være for alle etter at prosjektet er oppført, avslutter han.