Hilde Vatne med debattinnlegg i Aftenposten

Det er et politisk ansvar å verne den norske boligmodellen. Men som en av Norges største boligbyggere har vi også et ansvar. Nå er modellen truet.  

- Det er en menneskerett å eie egen bolig, sa daværende finansminister Trygve Bratteli (Ap) på 50-tallet. Standpunktet var ikke så kontroversielt som det kan høres ut som. For helt siden krigen har det vært bred politisk enighet om at det å eie egen bolig, er et viktig velferdsgode på linje med retten til arbeid, utdanning og god helse. Det er fundamentet i den norske boligmodellen. Nå er modellen truet. 

Vi trenger ny boligpolitikk. Å eie sin egen bolig er ingen selvfølge lenger. Tallene peker allerede nedover. Vi frykter fritt fall i andelen selveiere dersom ikke nasjonale og lokale politikere samler seg om en ny boligpolitikk. Verst er det i Oslo-området. Her er etterspørselen størst, og de siste årene er det ikke blitt tilrettelagt og bygget nok for å møte behovet. Cocktailen av lav reguleringstakt over tid, økte levekostnader og stadig høyere rente er dårlig nytt for kommende generasjoner som skal jobbe og bo i hovedstadsområdet.

Det har aldri vært vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i Oslo. 99 prosent av alle boliger er for dyre for en sykepleier med gjennomsnittslønn og 15 prosent oppspart egenkapital, ifølge "Sykepleierindeksen" fra Eiendom Norge og Eiendomsverdi. 

Vi lever i en urolig tid, både økonomisk og geopolitisk. Det bremser salget av nye boliger selv om behovet er stort. Konsekvensen er at nye boligprosjekter blir utsatt eller stoppet. Vi fanges i en ond sirkel. For flyttestrømmene mot sentrale områder fortsetter. Og markedsmekanismene er enkle. Lavt tilbud og stor etterspørsel presser prisene opp. Vi kan ikke be folk flytte mot strømmen. Så da må vi gjøre noe med tilbudet. Vi må bygge flere boliger. 

Mine barn og fremtidige generasjoner står foran større og flere utfordringer enn vi gjorde. De bør i det minste oppleve den tryggheten og sikkerheten som ligger i å eie sitt eget hjem, som var en selvfølge for min generasjon. Vi må hindre at de som er født etter 1990, ender opp som "generasjon leietagere". Vi må unngå et nytt klasseskille mellom dem som har foreldre som kan hjelpe dem inn på boligmarkedet, og dem som ikke har det. 

Både hovedstaden og landet styres i dag av partiet som en gang mente at det var en menneskerett å eie sin egen bolig. Men dette ansvaret hviler på alle som kan bidra til en langsiktig politikk der boligforsyning er sentralt: politikere lokalt og nasjonalt, byråkrater i kommuner og departementer og oss som bygger boliger. Kommunene har stort handlingsrom i arealpolitikk, og i den kommende boligmeldingen må rikspolitikerne ta konsekvensene av situasjonen vi er i. Vi kan starte med ikke å gjøre krisen enda større. 

Endringen i utlånsforskriftene som kom på fredag, med lavere krav til stresstesting og renteøkningen man skal tåle, er et skritt på veien, men mer må til om boligmarkedet skal fungere. Boligmarkedet er en viktig del av den finansielle stabiliteten i landet. Vi håper derfor at Norges Bank tar både dèt og den norske boligmodellen i betraktning i rentemøtene fremover. 

Les debattinnlegget hos Aftenposten.