Nyhet 25.09.2020
På grunn av prisveksten kjenner mange på hastverket om å komme seg raskt inn i boligmarkedet, koste hva det koste vil. Bolig blir mer som investering, heller enn et godt hjem. Det er bred enighet om at høye og økende boligpriser er negativt.
Men hva skal egentlig gjøres for å dempe prisutviklingen? For oss i JM er det minimum tre tiltak som peker seg ut for å kunne dempe presset oppover på prisene: Felles erkjennelse av utfordringen, forpliktelse og styrket tillit.
Boligmarkedet er et reelt marked, og tilførsel av flere byggeklare tomter vil gi økt tilbud av boliger og lavere priser enn ellers. I Oslo har tomteprisene bare de siste 10 år økt med om lag 150 % pga. for få byggeklare tomter. En større reell tomtereserve vil også redusere svingninger og øke forutsigbarhet. Det gir også besparelser bakover i hele verdikjeden innen boligutvikling.
Det mangler en tydelig erkjennelse hos politikerne og planleggere av at høyere nybyggingstakt har prisdempende effekt. Uten enighet om denne hovedutfordringen dreies debatten ellers mot andre tiltak som skatt, alternativ boligsektor, ulike eiermodeller mm., men det er å skrape i overflaten av problemet så lenge det er stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Det stilles lett krav til kvalitet på nye boliger, hvorfor ikke også stille krav til kvantitet og fremdrift? Et større boligtilbud kan medføre at kvaliteter som energiløsninger, miljøsertifisering, sol, lys, bomiljø, mm i større grad blir konkurransefaktor heller enn myndighetskrav.
Det er også nødvendig å etablere kvantitative og forpliktende mål pr. år for kommunenes boligforsyning på veien mot kontroll på fremtidige boligpriser. Oslo tør sette seg forpliktende mål som f. eks. bilsanering i sentrum, selv om det møter kraftig motstand. Etablerte boligmål med tydelig definisjon, må følges tett opp i de ulike planer og etater som er ansvarlige.
Når utbyggingsprosesser forsinkes av manglende tillit mellom kommune og utbyggere, skyldes det ofte at utbyggere og planleggere i virkeligheten ikke jobber med samme prosjekt. Med ulike bestillinger i egen organisasjon har egentlig begge parter rett. Å ja, noen ganger prøver utbyggere å få høyere utnyttelse på tomter, leverer ufullstendige planer og ferdigstiller ikke med lovet kvalitet. Og, enkelte planleggere opptrer byråkratisk, stiller urimelige krav, er kraftig forsinket og makter ikke å finne praktiske og fornuftige løsninger.
Med et tydelig etablerte mål om antall boliger blir det enklere å skape en sterkere vi-følelse mellom offentlige og private aktører. Sterke ressurser kan bli forløst for å løse felles utfordringer og ikke minst; boligpriser i pressområder og i hovedstaden blir lavere enn de ellers ville blitt til beste for boligkjøpere og samfunnet for øvrig.
