Norges største "Dulter"

Nyhet 26.08.2019

Staten er jo Norges største dulter, sa programleder Erik Aasheim da politikere og næringsliv møttes til talkshow om bærekraftig dulting på Arendalsuka.

Et dult er en positiv oppfordring til å handle på en bestemt måte. Staten kan dulte både ved å vedta krav, men også ved å gi insentiver og fordeler. Men hva skal til for at staten kan dulte næringslivet til å bli mer bærekraftig? Og er det staten som skal starte dultingen, eller kan andre dulte staten?

Dulting er samarbeid

«Når bedriftene går foran er det lettere for myndigheten å stille krav», sa statssekretær Sveinung Rotevatn (V). «Når noen har vist at det faktisk er mulig, blir det lettere for politikerne å si at dette er mulig.»

Mye av miljøarbeidet må også skje på kommunalt nivå. Her kan dulting ha enda større effekt. Det er stor forskjell på hvordan kommunene jobber med bærekraft og miljø. Rotevatn pekte blant annet på hvor forskjellige ordninger for avfallshåndtering kommunene har.

Administrerende direktør i JM Norge Martin Asp pekte på nødvendigheten av at politikere og næringsliv samarbeider.
«Dulting handler om samarbeid, sa han. «Vi skal ikke ha en situasjon hvor kommunene konkurrerer om stille de strengeste kravene. Vi må heller hjelpe hverandre og premiere de som hjelper.

Dulting

Forbrukerne velger ikke bolig ut ifra om boligen er miljøsertifisert. De velger ut ifra beliggenhet og pris. Derfor må alle boligene være miljøvennlige, slik at enhver bolig man velger er bra for å få ned utslippene. Å sette et miljøstempel på noe er likevel en forpliktelse. Guro Hauge fra Zero benyttet talkshowet til å dulte i retning av klimautslipp.

«Vi burde ikke ha høyere utslipp enn det vi kan tillate oss innen karbonbudsjettet i Parisavtalen», sa Hauge.

«Vi skal ikke stoppe med at vi har svanemerket boligene», sa Martin Asp. «Det er mye vi kan gjøre og vi skal absolutt fortsette med å strekke oss lengre, også når det gjelder utslipp.»

Men det offentlige må også ta et dulteansvar. Det kan de gjøre ved for eksempel å stille krav til fossilfrie byggeplasser, kreve miljøsertifisering i anbud. Det er i dag mulig å bygge bygg som er innenfor Parisavtalen, men vi trenger bedre materialer, bedre verktøy og bedre vilkår. Her er det mye politikerne kan gjøre.

Det må stilles strenge krav, og det har også vært gjort, fortalte Rotevatn. Oljefyr er blitt forbudt i Norge, som første land i verden. Det er også innført forbud mot byggtørk. Men vi kan ikke ta alt på en gang. Vi må ta det bit for bit, skritt for skritt, slik at det faktisk blir mulig for næringslivet å henge med.