No planet B

No planet B var navnet på årets Svanekonferanse. Konferansen ble ledet av Zelda Akiz om fortalte at hun er stolt av å bo i en foregangsby for miljø og bærekraft. Det var selvsagt musikk i ordfører Marianne Borgens ører. Hun var første taler.

«For å endre folks vaner, må politikere og næringsliv spille på lag», sa Marianne Borgen og mimret tilbake til hvordan byen var da hun vokste opp. Da var byen avgrenset fra fjorden og vannet der var ikke bare for farlig til å bade og fiske i. Det var også så dårlig at man ikke kunne gi fisk derfra til katten en gang. Mye har skjedd siden da, men endringene har ikke kommet av seg selv. Det handler om prioriteringer og om å jobbe sammen mot et felles mål. 

«Det er folk i denne byen som vil gjennomføre det grønne skiftet», sa Borgen, «og vi bruker politikken til å styre investeringene mot en grønn utvikling for det å jobbe for klimavennlige løsninger skal også være bra for business.»

Vi må skape en lønnsom virksomhet også innenfor det grønne skiftet. Det er mulig, og det er mange eksempler på dette blant deltakerbedriftene på Svanekonferansen. Men også små grep hjelper. Mange bedrifter avslutter nå sin bruk av engangsplast. Det virker kanskje som et veldig lite og enkelt tiltak, sa Borgen, men alt betyr noe. Hvert eneste lille tiltak er bedre enn ingen tiltak. 

Da Svanemerket ble etablert av nordisk ministerråd var hensikten å gjøre det lettere for forbrukerne å ta gode miljøvalg. I dagens komplekse samfunn er svanemerkets rolle enda viktigere enn før. Anne-Grethe Henriksen i Miljømerking Norge presenterte ferske tall som viser at forbrukerne er veldig opptatte av å ta gode miljøvalg. Forbrukerne har våknet og er opptatt av miljøvennlige produkter. Der hvor kun 65 % av de spurte i 2013 opplevde miljøendringer i sitt nærmiljø, har dette steget til 83 % i 2018. 

Det grønne gapet

Undersøkelsen viser imidlertid at selv om forbrukerne ønsker å bidra til et bedre klima, føler mange at det ikke er noe de kan gjøre, eller at deres handlinger ikke spiller så stor rolle. Hvordan kan vi hjelpe folk som vil bidra til miljøet til å gjøre det, spurte Henriksen. Svaret er at vi må bidra til endring gjennom å gjøre det enklere ta de mest miljøvennlige valgene. Da er Svanemerket et veldig godt verktøy. De har hele 92 % merkevarekjennskap og folk flest har stor tillit til denne merkeordningen. Derfor er Svanemerket et godt valg for alle bedrifter som vil kommunisere sin miljøsatsing. 

Svanemerkets kjennskap hos forbrukerne var en av årsakene til at JM valgte akkurat Svanemerket da de skulle ta et nytt steg på veien i sin bærekraftshistorie. Byene stiller strengere og strengere krav til bærekraftig byutvikling, og det er også tydelig at boligkundene er opptatt av bærekraft, fortalte JMs direktør Martin Asp i sitt foredrag på på svanekonferansen. Asp fortalte om hvor viktig planlegging er for å bygge bærekraftig.

«Jo tidligere i byggeprosessen man tenker bærekraftig, jo større tiltak kan man gjøre», sa Asp. 

Byggebransjen står for nesten 40 % av alle utslipp av karbondioksid i Europa. Det er i seg selv ikke så bra, men det gir også store muligheter for at denne bransjen kan påvirke. JM har satt seg mål om å være utslippsfri innen 2030. Dette kan oppnås blant annet gjennom å samkjøre transporter og elektrifisere byggeplassene. I tillegg skal JM halvere mengden avfall fra byggeplassene innen 2021. Også dette krever at man tenker på avfallsmengden tidlig i prosjekteringen.