Medvirkning – investering eller sløseri?

Under Arendalsuka inviterte DOGA til panelsamtale om hvordan medvirkning kan lønne seg for alle involverte i boligutvikling. Medvirkning handler om å finne ut hva naboer og andre med interesse i et område mener. De som bruker et område har alltid et langsiktig og ekte engasjement for det området. Det er de som kjenner nabolaget best og vet hva nabolaget trenger. De fleste utbyggere og kommuner ønsker mer informasjon om området og særlig hvis dette kan forhindre konflikter senere i prosjektet. Likevel vegrer mange seg for å snakke med innbyggene. Dette fordi innbyggerne har en tendens til å klage og fokusere på det negative.

Til tross for dette er det viktig at alle som jobber med boligutvikling klarer å se på innbyggerne som en ressurs. Som utbygger har vi i JM alltid mulighet til å tilføre noe til et nabolag med våre prosjekter. Dette er en mulighet vi ønsker å ta vare på. Ofte blir imidlertid disse verdiene basert på hva vi tror om et nabolag. Med 70 års erfaring som boligutvikler, er våre antagelser ofte gode. Likevel ser vi at vi treffer enda bedre om vi får hjelp fra innbyggerne til å vite hva vi kan tilføre nabolaget. Men hvordan skal vi komme i kontakt med personene som har de viktige meningene?

Hvem kommer egentlig på folkemøter i våre dager?

Folkemøter er mye brukt som i utviklingsprosesser, men er ikke nødvendigvis den beste måten å nå ut. På disse møtene har det en tendens til å bli bare pensjonister som stiller og de gråhårede mennene som ofte uttaler seg på folkemøter, tilfører kanskje liten verdi. De har ikke løsninger som er mulige å gjennomføre og de er ofte mest opptatt av hva som er feil eller galt, heller enn hva som er muligheter og ønsker. På disse møtene møter man ikke de som ikke er så aktive i byrommet, eller ikke synes det er ok å snakke i et stort møte. Man hører heller aldri fra de som ikke er engasjerte nok til å gå på møte, men som likevel kan ha meninger om flere ting.

Folketråkk - dogas forslag til løsning

Folketråkk skal være løsningen på mange av disse problemene. Folketråkk er en ny nasjonal, digital plattform for medvirkning laget av DOGA Stiftelsen Design og arkitektur i Norge. Arbeidet med denne plattformen har foregått i over 5 år, og har blant annet innbefattet pilotarbeid med innbyggere i flere kommuner. Pilaren skal være en smart database som tar vare på innspill og kunnskap fra alle medvirkninger, slik at kunnskapen kan gjenbrukes på tvers av prosjekter. I tillegg har de laget en veileder som gir tips om hvordan man bør utforme og gjennomføre medvirkningsprosesser. Folketråkk lanseres i slutten av august, men på Arendalsuka fikk publikum noen smakebiter på anbefalingene som vil komme.

Medvirkning må komme tidligere

Et av funnene fra arbeidet er at medvirkning ofte kommer for sent og at involveringen dermed blir for liten. De fleste som jobber med prosjekter vet at jo senere i prosjektet man kommer inn, jo mindre kan man endre. Medvirkning har en tendens til å bli at innbyggerne får uttale seg om et prosjekt når planene er lagt, heller enn at innbyggerne bes om innspill før prosjektutviklingen startes. Dette gjelder både for offentlige og private prosjekter. Kommuneplaner vedtas ofte uten at innbyggerne er tilstrekkelig involverte.

Les mer:  Bergerløkka i Asker - Trygt miljø og godt naboskap hånd i hånd

En annen utfordring er at det ofte er vanskelig å definere hva som er målet med medvirkning. Når innspillene fra innbyggerne kun blir rådgivende, og ikke forplikter på noen måte, kan medvirkning ha en negativ effekt på innbyggerne. De kan oppfatte at de har kastet bort tiden sin, og ofte kan det være verre at innspill blir ignorert enn hvis innspillene ikke var gitt i det hele tatt. Dette kan før til medvirkningstretthet, og at folk ikke gidder å stille opp på nytt.

Slik lykkes man med medvirkning

I følge Folketråkk er noen av de viktigste punktene for å lykkes med god medvirkning følgende:

• Involver innbyggerne og nabolaget tidlig.
• Gi innspillene reell plass. Vær innstilt på at innspillene skal være førende så langt som mulig, ikke bare rådgivende.
• Bli kjent med nabolaget. Det kan være ressurser i nabolaget som kan bidra inn i prosjektet.
• Ildsjeler må tas med. Sterke meninger er positivt.
• Hvilken modell for medvirkning som er riktig varierer fra prosjekt til prosjekt. Våg å prøve forskjellige ting.
• Gjør det lett å gi innspill. Digitale løsninger kan produsere stor verdi for mindre kostnad enn møter.
• Skap et nettverk og ivareta et aktivt medborgerskap, så har det en verdi for ethvert prosjekt.
• Ta vare på innspillene og innsikten fra medvirkningen og ha et system for å dele den på tvers av prosjekter.