Er hjemmet din en helsefelle?

– Heldigvis innser stadig flere viktigheten av å leve i et innemiljø som er minst mulig skadelig for helsen og miljøet, sier Elisabeth Magnus, senior miljørådgiver hos Svanemerket.

– Men de færreste vet hva slags materialer og produkter som ble brukt da boligen deres ble bygget. Stoffer fra helseskadelig maling kan for eksempel feste seg på støvet som fyker rundt i rommet, og deretter pustes inn av deg, forklarer Magnus. – Det kan også sette seg på møbler og mindre gjenstander. Slikt utgjør en ekstra stor risiko for allergikere og små barn som ligger på gulvet og slikker på ting.

I dag er det fortsatt tillatt for byggefirmaer å benytte materialer som inneholder stoffer som er bevist å være kreftfremkallende eller ha andre skadelige effekter.

– Disse bidrar til cocktailen av skadelige effekter vi daglig utsettes for, og som ingen ennå vet langtidseffekten av, sier Magnus.

Den enkleste måte å forsikre seg om at du og familien ikke daglig omgir dere av helseskadelige stoffer, er å bo i et Svanemerket hjem. I 2018 ble JM det første nordiske boligfirmaet til å Svanemerke hele boligproduksjonen sin.

– Vi har i årevis stilt høye miljøkrav til oss selv, blant annet bygde vi vårt første lavenergihus i 2012. Nå dokumenteres dette enda bedre, forteller Fred Solvik, teknisk sjef hos JM. – Det er en tidkrevende prosess, men også vårt ansvar overfor kjøperne og miljøet.

For at en bolig skal bli Svanemerket, kan det blant annet ikke brukes materialer og produkter som inneholder helseskadelige stoffer. Slik garanteres et lavest mulig nivå av avgassing fra uønskede kjemikalier til innemiljøet.

– Vi stiller strengere krav enn myndighetene, siden vi kan forby noe kun ved mistanke om at det er skadelig, forklarer Elisabeth Magnus hos Svanemerket.

Hos JM skulle det få endringer til før søknaden om Svanemerket ble godkjent.

– Vi har alltid hatt god radonsikring, og har stilt høye krav til materialene vi bruker. Blant annet kan de ikke inneholde bisfenol A (BPA), et stoff som er skadelig for hormonene og kan virke kreftfremkallende. Per i dag er ikke dette forbudt i byggematerialer, men JM har likevel sagt nei til all bruk i boligene, forteller Solvik. – Det har bidratt til at leverandører har endret produktene sine til å bli bisfenol A-frie. Slik påvirker vi markedet i riktig retning.

De færreste som kjøper en bruktbolig, har kjennskap til hva materialene i deres nye hjem inneholder, eller hva slags maling som er brukt på veggene. 

JM gjør det enklere deg som er opptatt av et godt inneklima, ved å velge miljømerket maling i sine boliger. Slik er du sikret minimal avgassing av farlige stoffer. 

– Dette er viktig. Ikke bare for beboerne som flytter inn, men også dem som jobber med å ferdigstille byggene våre, forklarer Solvik.

Av samme grunn bruker JM aldri trykkimpregnerte materialer på uteområder, som lekeplasser og plattinger. Mange av disse inneholder tungmetaller og andre giftstoffer, som etter hvert kan lekke ut i hagen din. I stedet benyttes andre materialer med lang levetid, men som ikke inneholde skadelige stoffer.

Når du tenner i peisen, lager mat og brenner stearinlys, bidrar du samtidig til økt nivå av svevestøv innendørs. Men spesielt i mørketiden ønsker de færreste gi avkall på all hygge. Da er det enklere å redusere svevestøvet som kommer inn i leiligheten utenfra.

Bor du nær en by, kan du bedre inneklimaet ved å installere et ventilasjonsanlegg som filtrerer bort pollen og trafikkstøv fra luften, før det kommer inn i leiligheten. Det er et sunnere og mer energivennlig alternativ enn å lufte med åpne vinduer.

– Alle våre bygg har ventilasjonsanlegg som testes og kontrolleres før de tas i bruk, slik at beboerne kan være trygge på at kanalene er rene innvendig. Vi er også stolte over å ha høyere avtrekksmengde enn forskriftene krever, for å sikre at fett og os fjernes så effektivt som mulig, forteller Fred Solvik.

Ifølge Helsedirektoratet øker fukt i bygninger risikoen for luftveisinfeksjoner, astma, bronkitt, kronisk bronkitt og irritasjon i luftveiene med rundt femti prosent. Fukt er også sikker årsak til forverring av astma.

Samtidig har Folkehelseinstituttet publisert en rapport som avdekker at tre av ti boliger har fuktskader. Luftveisinfeksjoner, eksem, allergier, hodepine, tretthet og pustebesvær er bare noen av symptomene som går igjen hos barn og voksne som lever med fukt. Og i de fleste tilfellene er ikke beboerne en gang klar over at de har et fuktproblem.

– JMs krav reduserer risikoen for fuktskader så mye som mulig, sier Solvik. – Blant annet fraktes veggelementer med ekstra beskyttelse, slik at fukt ikke trekker inn før de brukes. Vi beskytter også bygget mot vær og vind i byggefasen, for å hindre senere fuktskader. Kommer det fukt i konstruksjonen kan det blant annet dannes muggsopp, og sporene fra disse kan igjen forurense inneklimaet.

Flytter du inn i en bruktbolig, er det sannsynligvis mye du ikke vet om bygget og materialene som brukt. Hvor god er ventilasjonen og hvor godt er boligen isolert? Hvor høy er radon-konsentrasjonen? Inneholder malingen eller overflatematerialene noen helseskadelige stoffer? Hvis du senere skal pusse opp boligen, er det ekstra viktig å vite svaret på disse spørsmålene.

– Mange materialer som ble brukt på 60- og 70-tallet inneholdt miljø- og helseskadelige stoffer. Blant annet det kreftfremkallende stoffet asbest, som finnes i veggplater og isolasjon på rør, forklarer Solvik.

– Asbest er ikke farlig så lenge det ligger forseglet i bygget, men begynner du å rive, sage og bore, risikerer du å puste inn støv som kan være helseskadelig. Det samme gjelder stoffet PCB, som tidligere ble tilsatt i blant annet maling, plast og gummi. I eldre bygg finner vi det ofte i pakningene rundt vinduene. Det er et hormonforstyrrende stoff som forstyrrer arveegenskapene og er kreftfremkallende.

Disse materialene utgjør også et miljøproblem, og må alltid sorteres riktig på gjenbruksstasjonen.

– Mitt beste råd til boligkjøpere er å ikke bli blendet av lekker stukkatur og interiørstyling, men blant annet å sjekke om vinduene er så tette at svevestøv og pollen holdes ute. Og skal du pusse opp en bolig fra 60- eller 70- og -80-tallet, bør du få hjelp fra fagfolk, råder Solvik.

Hos Svanemerket ser de en tydelig trend hvor boligkjøpere blir mer stadig mer opptatt av inneklima, helse og miljø.

– Det viser blant annet i forbrukerundersøkelsene våre, sier Elisabeth Magnus. – I år svarte 82 prosent at de er opptatt av hva de kan gjøre for å ivareta miljøet. Går vi fem år tilbake, var tallet 65 prosent.

Hos JM håper Fred Solvik at boligkjøperne selv bidrar til å opprettholde det gode inneklimaet firmaet har sørget for under byggeprosessen.

– Vår dokumentasjon gjør det mulig å påse at boligene forblir energieffektiv og beholder det gode innemiljøet i lang tid, sier han. – Selv om vi ikke vet hva eieren gjør etter at hun har fått nøkkelen til sin nye bolig, håper vi at miljøfokuset bidrar til å bevisstgjøre alle som skal leve i boligene våre.

Kilder:

Fukt og fuktskader i norske boliger

Samfunnskostnader ved dårlig inneklima i Norge, Jan Vilhelm Bakke, Helserådet 20/14