Fremtidens bolig er sosial, kostnadseffektiv og bærekraftig

I det femte og siste kapittelet av Nordisk boligbarometer utforsker vi synet på boligen og den rollen den spiller i livet vårt. Ved hjelp av forskere og eksperter tar vi tempen på fremtidenes bolig.

alt=""

Boligen har en sentral plass i våre liv. I tillegg til hygienefaktorer som å tilby tak over hodet og nærhet til ulike tjenester og service kan boligen utgjøre en stor forskjell for livskvaliteten vår.

“ – Hjemme og boligen har en viktig rolle i å ivareta våre behov som sosiale vesener, få oss til å føle at vi er en del av en sosial sammenheng, noe som er veldig viktig for livskvaliteten vår.
Niklas Laninge, psykolog og ekspert på adferdsdesign og boligspørsmål

Samtidig står adferden i hjemmet for en stor del av klimaavtrykket vårt, så det å utforme boliger og bomiljøer som gjør det lettere å kunne leve bærekraftig, er viktig for å redusere klimaavtrykket. 

Boligen - stadig viktigere som sosial arena

Mennesker er sosiale vesener, et behov som delvis ivaretas på arbeidsplassen. Når flere av oss jobber hjemmefra, får boligen og nærområdet en stadig viktigere rolle i å også være sosiale arenaer for oss.

– I boligområder der mennesker trives, ser vi at man vil bo lenger, og at man føler seg mer tilfreds med livet. I områder der mennesker ikke trives like godt, av ulike årsaker, ser vi mer innflytting og utflytting, og det er forbundet med usikkerhet og kriminalitet, sier Bengt Andersen, forskningsleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet. (I delrapport to av årets Nordisk boligbarometer ser vi nærmere på hvordan sosiale møteplasser og naboer øker følelsen av trygghet.)

Niklas Laninge tror at nettopp nærområdets rolle som sosiale møteplasser kommer til å påskynde utviklingen mot flere delingstjenester i tilknytning til boligene våre, som bilpooler, sykkelpooler og flere fellesarealer, for eksempel delte kontorlokaler. Flere delingstjenester og fellesarealer kan også være en motkraft mot en annen tendens som Niklas Laninge føler bekymring for.

– Det pågår i dag en bekvemmelighetsrevolusjon der folk knapt trenger å forlate hjemmet sitt. Man bestiller hjem mat og klær fra nettet med et klikk og får det levert på døren, uten at man trenger å ha kontakt med andre mennesker. Man befinner seg i sin trygge boble og har digitale samtaler med andre man kjenner godt, men går glipp av de spontane møtene med nye mennesker, der vi kan utfordres og utvikles. Dette er ikke nok for å tilfredsstille våre sosiale behov.

Fremtidens boliger må designes slik at de er en god og tilpasningsbar løsning for både beboere og klimaet – og bidrar til vårt sosiale liv.

– Det handler ikke om at folk skal invitere naboene hjem på middag, men mer om å skape insitamenter til å møtes i hverdagen, for eksempel ved å dele kontor med naboene eller møtes ved sykkelpoolen, sier Niklas Laninge.

Sofie Pelsmakers, professor i bærekraftig arkitektur og husdesign ved Tampere universitet, løfter frem fire aspekter som ekstra viktige for å styrke trivselen i fremtidens boliger og boligområder: Grønn infrastruktur, tilpasningsbar infrastruktur, sosial infrastruktur og rettferdig og inkluderende infrastruktur.

– Når beboerne blir en del av demokratiske prosesser i det fysiske miljøet, skapes en følelse av eierskap. Det sikrer at beboernes behov inkluderes i byutviklingsprosessen, uten at det går på akkord med individers eller samfunnets trivsel, sier hun.

Fire måter å styrke trivselen i fremtidens boliger på, ifølge Sofie Pelsmakers, professor i arkitektur og husdesign ved Tampere Universitet.

  • Grønn infrastruktur: Tilgang til grøntområder spiller en stor rolle for menneskers (og dyrs) trvisel, samtidig som det bidrar til å beskytte økosystemer og bevare biologisk mangfold - og gi skygge på varme dager. De må være lett tilgjengelig og lokkende slik at beboerne setter pris på og tar hånd om dem. 
  • Tilpasningsbar infrastruktur: Mangesidig design som kan tilpasses til beboernes ulike og foranderlige behov og livssituasjoner, for eksempel antall personer i husholdningen. Ved at man selv lett kan gjøre midlertidige eller permanente endringer i hjemmet, kan flere bli boende i hjemmet sitt når behov og livssituasjon endres. 
  • Sosial infrastruktur: Muligheter for beboere til å omgås andre i delte områder, både innendørs og utendørs, øker trivselen og er spesielt viktig eldre og personer som bor alene. Grønn design fungerer også ofte som sosial design.
  • Rettferdig og inkluderende infrastruktur: At beboerne får være med og påvirke sitt fysiske miljø, skaper en følelse av eierskap og sikrer at behovene deres er inkludert. Løsninger som beboere selv har vært med og utviklet, brukes mer.

Teknologi skaper nye muligheter i våre liv

Å opptre bærekraftig handler i dag mye om å gjøre aktive, bevisste valg i hverdagen. Ny teknologi skaper helt nye muligheter til å gjøre mange av våre adferdsmønstre mer bærekraftig uten at vi trenger å reflektere så mye over det. 

- Alle beslutninger vi trenger å ta, tapper oss for energi. Mennesker liker å navigere mot minste motstand - vi gjør heller det som er lett og feil, enn det som er vanskelig og rett. Den raske utviklingen som vi ser nå - der mye av det som reduserer klimaavtrykket fra boligene våre, kan automatiseres med ny teknologi - frigjør tid og energi til å fokusere på andre beslutninger som kan påvirke klimaet. Som hva vi spiser eller handler, sier Niklas Laninge.

- Når teknologien er på sitt beste, senker den terskler og hjelper oss med å gjøre det som er viktig for oss, og som gjør oss godt. For eksempel å holde kontakt med nære og kjære, gjøre det morsommere å være fysisk aktiv, lettere å reise på en effektiv klimasmart måte gjennom sykkeldelingstjenester - det er utrolig mye teknologi kan hjelpe oss med. 

Fortsatt stor etterspørsel etter å bo i byer

Niklas Laninge tror at byer fortsatt kommer til å beholde sin tiltrekningskraft når vi velger hvor vi skal bo.

– Byer er en fantastisk oppfinnelse med et bredere tilbud av kultur, tjenester, et større mangfold og flere valgmuligheter når det gjelder jobb og studier. Å ha nærhet til naturen er positivt for vår trivsel. Men å bare bo nær en skog holder ikke, vi mennesker har flere behov enn det, sier han.

Fremtidens hjem er smarte

Nøkkelfrie boliger, digitale løsninger for redusert energiforbruk og dynamiske hjem der vegger midlertidig kan bli lydisolert.

- Teknologiutviklingen på boligmarkedet går raskt fremover og skaper helt nye muligheter for å bygge smartere hus som gjør det enklere å leve mer bærekraftig. Det sier Johan Wiksell, som arbeider med produktuvikling i JM. 

- Vi jobber med innovasjon i hele verdikjeden for å skape bærekraftige løsninger, for eksempel gjennom nye, smartere løsninger for økt trivsel og mindre klimapåvirkning. Det skjer utrolig mye på dette området akkurat nå, sier han. 

Belysning som tennes automatisk når du kommer hjem, digitale låser og varmesystemer som reguleres automatisk ut fra behov og værmelding, er noen eksempler på smarte funksjoner som allerede er tilgjengelige på markedet, og som kan forenkle hverdagen, samtidig som de skaper sikrere og mer bærekraftige boliger. Nå blir det også installert sensorer i kjøkkenviften som varsler og slår av ovnen hvis noen har glemt at den er på og heiser som kan melde feil selv, og som med AI kan lære av historikken for å redusere antall driftsstanser. Områder under utvikling fremover er blant annet vindusglass som kan regulere og stenge ute sollys hvis varmen stiger, og dynamiske hjem der man midlertidig kan lage et lydisolert område med dagslys når man arbeider hjemme. For å ligge i forkant er JM engasjert i flere prosjekter innenfor forskning og utvikling. 

- Vi samarbeider og gjennomfører pilottester med både etablerte leverandører og innovative oppstartsbedrifter langs verdikjeden vår for å øke effektiviteten og kundeverdien og finne nye smarte løsninger innenfor bærekraftområdet. Det kan dreise som om nye innovative materialer og nye måter å automatisere på, sier Johan Wiksell. 

Bærekraft i fokus

En del av klimaavtrykket vårt kommer fra bygningene våre. Bærekraft er derfor et sentralt aspekt i utviklingen av fremtidens boliger. Johan Wiksell peker på en utvikling mot nye klimanøytrale materialer og mer energieffektive hus med smarte mobilitetsløsninger og fellesarealer der også sosial bærekraft fremmes. 

- Vi ser at mange beboere ønsker å ha god kontakt med naboene sine. Boligutvikling i dag handler derfor mye om å bygge lokale mikrosamfunn som utnytter ressursene effektivt, også utenfor egen eiendom, sier han. 

Bærekraftige mobilitetsløsninger, som en sykkelpool eller pakkebokser for levering, er ikke bare bra for klimaet og økonomisk, det kan også bidra til mer liv i området og på den måten øke tryggheten, fortsetter Johan Wiksell.

Også interessen for solcellepaneler fortsetter å øke. Bare i Sverige ble det installert 55.000 nettilknyttede solcelleanlegg i 2022, ifølge Energimyndighetene. En økning av produksjonen av solstrøm med nærmere 50% prosent sammenlignet med fjoråret. Kraftig stigende strømpriser, økt antall elbiler og en vilje til å bli mer selvforsynt med strøm og påvirke eget energiforbruk er noen bakenforliggende drivkrefter. Interessen har tidligere vært størst blant eneboligeiere, men har i det siste året også økt kraftig blant leilighetseiere, forteller Johan Wiksell. 

- Vi ser en enorm interesse for egenprodusert strøm til egen leilighet som supplement til eiendommens solcelleproduksjon. Vi ser på ulike løsninger nå, for eksempel hvordan man kan produsere strøm til husholningen på balkongen med batterilagring, og hvordan flere nærliggende eiendommer som bygges i et område, kan tilknyttes et mikronett og dele solcellestrøm med hverandre vi såkalt power share, sier han. 

67%

av de spurte i Sverige, Norge og Finland assosierer egenprodusert energi, via for eksempel solceller på taket, med et bærekraftig hjem.

Utvikling med fokus på fremtiden

Ny, smart teknologi kan utgjøre en stor forskjell for mer bærekraftige og energieffektive boliger. Men selv om interessen for bærekraft er sterk hos mange beboere, er kostnaden også en viktig del av kalkylen. At smart teknologi bidrar til å spare kostnader og frigjøre tid, senker terskelen for flere til å gjøre bærekraftige investeringer i hjemmet sitt, sier Johan Wiksell. 

- Vi merker definitivt at kundenes interesse rundt bærekraft øker. Men det er klart at når man ser at man også kan spare penger på investeringer eller øke produktiviteten, er det med på å drive frem utviklingen, sier han. 

Psykologen Niklas Laninge tror at fremtidenes bolig vil møte flere av våre, og planetens, behov. 

- Fremtidens bolig kan få en viktig rolle i å fremme det sosiale og bærekraftige ved å tilby flere sosiale og delte arealer og tjenester. Jeg føler meg optimistisk for fremtiden, sier han.