Inkluderende grøntanlegg gir biologisk mangfold

For JM er bærekraft den viktigste utfordringen de neste årene. Det mest presserende er å stoppe klimaendringene, derfor jobber vi hardt for å ha klimapåvirkende utslipp nær null allerede i 2030. Men bærekraft handler om mye mer klimagassutslipp. Et utvidet bærekraftbegrep omfatter også biodiversitet, som er mangfold av levende organismer. Å bevare biologisk mangfold er helt avgjørende for å nå klimamålene, og ansvarlig bygging er en viktig del av dette.

JM eier hele verdikjeden, og har dermed en ekstra stor muligheter til å gjøre en forskjell. Det medfører også at det hviler et større ansvar på oss. Klimakrisen og tap av naturmangfold henger tett sammen. Vi har lenge valgt bort miljø- og helseskadelige materialer, og sorterer allerede opp mot 90 prosent av byggavfallet til materialgjenvinning.

I JM er vi opptatte av at områdets biologiske diversitet skal ivaretas både under og etter byggeprosessen. Plantene som benyttes skal i så stor grad som mulig være stedegne, og en skjøtselsplan skal foreligge, fortsetter Alexander Eckhardt, ansvarlig for uteområdene og landskapsarkitekturen i JM. 

JM har i mange år tatt utgangspunkt i den svenske byggebransjens verktøy for å fremme biologisk mangfold. I tillegg tilfredsstiller JM alltid kravet til blågrønn faktor-kravet i Norsk standard, som måler graden av vegetasjon og vann på de ulike prosjektene, uavhengig av om kravet stilles av kommunen eller ikke.

Det investeres mye penger i å skape løsninger som sikrer biologisk mangfold. Vi ser at dette gir en positiv effekt på trippelbunnlinjen. Resultatet er økt trivsel og mindre driftskostnader på sikt for menneskene som skal bo i området, det er bærekraftig for Jorden og lønnsomt for prosjektet.

– Ved å så en blomstereng i stedet for å rulle ut en gressplen, unngår vi monokultur. I stedet får vi et rikere biologisk mangfold. Dette egner seg ekstra godt i overgangssonen der vårt anlegg slutter og naturen begynner, sier Alexander Eckhart, faglig ansvarlig for landskapsarkitektur i JM, region Oslo.

– En gressplen får også mer mangfold dersom den ikke klippes så ofte. I skråninger og andre områder hvor plenen uansett sjeldent benyttes, bør man derfor la gresset gro mer fritt.

Uteområdene på nye boligprosjekter har til nå fremstått som grønne og velfriserte når beboerne har flyttet inn. Dette er i endring. Å skape en vakker natureng med villblomster tar nemlig lengre tid enn å rulle ut gressmatter. Først skal ugresset få vokse opp, deretter vil et mangfold av villblomster gradvis overta. Til slutt kommer utrydningstruede bier, humler og andre insektene for å spise og leve her. Dette skjer ikke av seg selv, derfor benytter JM fagfolk for å sikre et best mulig resultat.

Mens naturen jobber, må vi venne oss til at deler av uteområdene ikke kun består av striglet gressplen, men også av jord og ugress. Skråninger kan se uferdige ut, mens det i virkeligheten foregår møysommelige prosesser som på sikt vil resultere i naturvennlige blomsterenger med villblomster.

Artsmangfold og biodiversitet har blitt kraftig redusert som følge av menneskelig aktivitet, men har tidligere kommet i skyggen av diskusjoner rundt klimagassutslipp. Det er det relativt enkelt å snu. Ved å gjøre færre endringer i naturen, gjør vi mer.

Det øverste jordlaget på området ble lagt til side og lagret i byggeperioden. Det er siden benyttet på alle arealer i boligprosjektet som er prosjektert med skogvegetasjon.
Opprinnelig hadde vi også prosjektert å plante syv tusen nye trær, men fordi toppjorden inneholdt frøbanken til alt som ønsket å gro akkurat her, valgte vi i samråd med kommunen å begrense dette. Ved å la plantene komme tilbake, og ikke plante mye nytt, unngikk vi at fremmede arter presset de opprinnelige ut. Noen beboere ville kanskje ha foretrukket en grønn, frisert kolle med helt like trær, for når naturen jobber selv kommer det som kalles ugress opp først. Men med dette valget vil busker og trær overta. Resultatet blir større biologisk mangfold, og til slutt mye som blomstrer over lengre tid.

JM engasjerte en biolog til kartlegging av området i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. I løpet av prosessen fant vi salamandere i et myrområde, og sto med ett overfor en ny utfordring: Hvordan best mulig ivareta disse under byggeperioden? Vi kom frem til at beste løsning var å grave ut nye dammer utenfor anleggsområdet, på motsatt side av skogsåsen. Deretter fanget biologen salamandere med hov og bar dem over til de nye dammene. Tanken var at de skulle finne tilbake selv, og det har i stor grad skjedd! Salamanderne krabbet tilbake etter byggeperioden, og har nå etablert seg igjen i sin opprinnelige dam, til glede for både store og små beboere i det nye nabolaget på Myrvoll Stasjon.

Trær som hugges blir lagret på byggeplassen. Disse skal senere plasseres på uteområdene, og blant annet fungere som insektshotell med hull og groper hvor bier og insekter kan bo og legge egg. En trestamme som ligger på bakken kan dermed bli både en møteplass for insekter og mennesker, samt et visuelt element. Noen av trestokkene skal også bli til lekeapparater, mens andre blir til en del av utsmykningen. Slik forblir de opprinnelige trærne en naturlig del av boligområdet.

Vi har alltid et bevisst forhold til eksisterende vegetasjon, og her ønsket vi å ta vare på trær i en skråning. I samarbeid med kommunen kom vi frem til løsningen som var til det beste for prosjektet og som bidro til det biologiske mangfoldet på stedet. At det vil stå 50-60 år gamle trær på anlegget når vi er ferdige, kommer til å gi hele boligområdet en annen tyngde.

I tillegg ligger hele utbyggingsområde ned mot Neselva. Denne elven er viktig for oss, da den både er en viktig biologisk korridor som skjærer gjennom hele området, og et element som man automatisk søker seg til. Vi har derfor laget et overvannsystem som sørger for at overvannet havner i regnbed som filtrere vannet, før det havner i Neselven. I tillegg til å bidra til økt biologisk diversitet, er det et visuelt sterkt motiv.