Ingen ber oss om å bygge mer

Boligkrisen i Oslo er ikke ny, men nå er den mer akutt. Med få ferdigstillelser av nye boliger og en befolkningsvekst som krever opp mot 4000 nye boliger i året, ser vi et boligmarked ute av kontroll. For vi er ikke i nærheten av dette volumet nå. Likevel er det ingen som ber oss om å bygge mer – snarere tvert imot.

Oslo har som ambisjon å bli verdens beste by og for å nå dette målet må vi anerkjenne boligens betydning. En god boligpolitikk gir trygghet, reduserer klasseskiller og gir næringslivet og offentlig sektor nødvendig arbeidskraft. Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) viser også at boligpolitikk direkte påvirker brutto nasjonalt produkt (BNP). Boligutbygging har med andre ord klare samfunnsøkonomiske fordeler.

Oslos boligmarked har to hovedutfordringer: en akutt krise med høye renter og byggekostnader, som stopper nyboligmarkedet, og en kronisk krise med for få regulerte boliger over tid. Byråkratiske prosesser gjør at det kan ta seks år og mer å få en reguleringsplan på plass.

Mer effektive planprosesser enn vi har i dag vil både gi billigere boliger og samtidig være økonomisk gunstig for kommunen.

Nå legger Oslo kommune grunnlaget for byutviklingen de kommende årene, gjennom kommuneplanens samfunnsdel (KPS), som skal skape engasjement og bygge på visjonen om å lage verdens beste by. Denne ambisjonen krever dyktige ledere og modige politikere som tør å sette mål og følge dem opp. Men som utbygger møter vi svak koordinering mellom etater, kommune og stat, noe som ofte fører til utydelige kompromisser, som tar lang tid og gir økte boligpriser.

Vi ser et paradoks i at ingen ber oss bygge flere boliger til tross for boligmangelen. Vi oppfordres stort sett til å redusere antall enheter. Kvalitet er eneste ideal. Det er en feilvurdering. Boligene vi bygger i dag er gode nok, men de er ikke mange nok. For å løse boligkrisen må vi styrke boligforsyningen. Dette innebærer at boligregulering og boligbygging må løftes som en prioritert oppgave i byutviklingsplaner. I kommunepolitikken må boligbygging følges opp som et mål, og på nasjonalt nivå bør den norske boligmodellen igjen løftes som en viktig del av velferdssamfunnet vårt, på lik linje med utdanning, arbeid og helse.

Nå utfordrer vi byens ledelse og fagmiljøer til å be oss om å bygge mer der vi bygger. Skape flere boliger der vi kan. Varierte boliger som passer både enslige, par og storfamilier. Alt det som skal til for å lage verdens beste by.