I en ny forskningsrapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, gjennomført på bestilling fra JM, har forsker Erling Røed Larsen regnet på hva som skjer dersom Oslo hadde økt boligmassen med tre prosent over natten, og dermed fått 10 500 boliger ekstra.
Priseffekten av økt boligbygging dokumentert
Nyhet 13.12.2023
Oslo står foran et valg i boligpolitikken. Skal vi fortsette i samme takt som før, eller skal vi bygge mer? Om vi bygger 10 500 flere boliger i neste tiårsperiode enn vi har bygget de siste ti, vil det dempe prisveksten med opp mot 9 prosent. For en gjennomsnittsbolig i hovedstaden betyr det en halv million kroner fra eller til. For en førstegangskjøper er det betydelig.
Et oppsamlet behov for flere boliger
– Ved å sette sammen historiske tall for Oslo på en ny måte, ser vi at når antall boliger øker med 3 prosent, går boligprisene ned med 9 prosent. Når vi vet at en gjennomsnittlig bolig i Oslo i dag koster 5,8 millioner kroner, vil effekten av 10 000 ekstra boliger utgjøre en halv million kroner, sier Erling Røed Larsen, forskningssjef ved Samfunnsøkonomisk analyse.
– Dette stemmer godt overens med erfaringer fra hovedstaden Helsinki i Finland de senere årene. De har hatt betydelig boligbygging og en vesentlig mer dempet og sunn boligprisvekst enn Oslo, sier Hilde Vatne, som er administrerende direktør i JM Norge.
Det er nå et oppsamlet behov for flere boliger og et ønske fra mange om å bo i Oslo. I tillegg venter vi en betydelig befolkningsvekst i Oslo de neste 25 årene. Situasjonen kan bli prekær om det ikke bygges mye og raskt fremover.
– Det er naturlig nok urealistisk å bygge 10 000 ekstra boliger over natten, men vi bør ha en ambisjon om å bygge minst 1000 boliger ekstra i året over en periode. Det vil, som forskningen til Røed Larsen viser, bety mye for mange, sier Hilde Vatne.
Boligmarkedet har stor påvirkning på arbeidsmarkedet
Oslo står foran et valg. Skal vi ha en lav utbygging de neste årene, eller en noe høyere utbygging. Befolkningsveksten taler for seg. Og Røed Larsens analyser viser at valget vi tar også vil prege hvem Oslo er til for.
– En aktiv boligpolitikk, som demper prisveksten både på boligtomter og boliger, betyr noe for folk. Og det betyr noe for byen vår. For unge som skal inn i et boligmarked, som for mange allerede virker nærmest uoppnåelig. For familier i vekst, som trenger mer plass. For sårt tiltrengt arbeidskraft til offentlig sektor og til næringslivet, sier Vatne.
I 2022 ble 22 prosent av alle arbeidsplasser i landet skapt i Oslo. Men bare 7 prosent av alle nye boliger ble igangsatt her. Det påvirker arbeidsmarkedet direkte.
At samfunnet taper på at Oslo ikke klarer å møte etterspørselen etter boliger, bekrefter også Røed Larsen. Han peker blant annet på en studie fra USA, som viser at landets BNP kunne ha vært 3,7 prosent høyere hvis de tre byene New York City, San Francisco og San Jose hadde hatt normale byggerestriksjoner i stedet for de ekstremt strenge som de har.
– Dette viser hvordan arbeidskraften blir feilplassert om arbeidstakerne ikke har råd til å kjøpe bolig der arbeidsgiverne trenger dem, skriver Røed Larsen i rapporten.
