Forskjellen på Svanemerket og BREEAM-NOR sertifiserte boliger

Svanemerket stiller i stor grad spesifikke krav til løsninger, produkter og materialer, mens BREEAM-NOR i større grad stiller krav til prosess der man gjør valg basert på hva som passer i det aktuelle prosjektet. Dette gjør at boligkjøper for en Svanemerket bolig vet mer nøyaktig hvilke miljøkvaliteter man får (f.eks. når det gjelder bruk av kjemikalier og netto energibehov).

I en BREEAM-sertifisert bolig avhenger miljøkvalitetene i stor grad av klassifiseringsnivå og hvilke miljøtemaer utbygger vil fokusere på. Det er flere obligatoriske krav i Svanemerket enn i BREEAM-NOR og færre poengkrav å velge mellom. BREEAM-NOR stiller krav til noen miljøtemaer som ikke er en del av vurderingen i Svanemerket, som for eksempel omgivelsene og lokaliseringen av bygningen opp mot kollektivtransport.

Forbrukernes forventning om miljøvennlige produkter øker i alle bransjer, også i boligbransjen. Utbyggere erfarer at det å oppfylle myndighetens krav ikke lenger er nok. De vil gå lengre og miljø-sertifisere boligene sine. At en miljøsertifisert bolig er bedre enn en bolig om ikke er miljøsertifisert, er selvsagt for de fleste. Men hva er forskjellen på boliger med ulik miljømerking? I denne teksten forsøker vi å forklare det som er forskjellene på de to ordningene Svanemerket og BREEAM-Nor 1). 

Den største forskjellen ligger i muligheten BREEAM-NOR gir utbygger til å tilpasse seg det aktuelle prosjektet. BREEAM har 5 ulike nivåer og det er utbygger selv som velger hvilket nivå de vil legge seg på. Det gjør at en BREEAM-sertifisering kan være enklere for utbyggeren og at man kan ha BREEAM-sertifisering på prosjekter som har svært ulik miljøstandard.

For å kunne vurdere prosjektets miljøprofil, må du som boligkjøper sette deg inn i hva de ulike nivåene betyr. 

Det gis ekstrapoeng hvis prosjektet bygges i tilknytning til kollektivtransport og hvis utbygger har en BREEAM-godkjent rådgiver ansatt. I tillegg gis det grunnpoeng for å planlegge gjennomføring med optimale tidsplaner og korrekt prøving, og at man stiller til rådighet en ikke-teknisk brukerveileder og operatøropplæring når bygget skal tas i bruk.

Svanemerket bruker én standard som man enten oppfyller eller ikke. Svanemerket er derfor lettere å forholde seg til for deg, men vanskeligere å oppnå for utbyggeren. De obligatoriske kravene i Svanemerket ligger fast og disse påvirkes ikke av prosjektets beliggenhet, grunnforhold eller andre ytre faktorer. Alle kravene er knyttet direkte til selve bygningen og dens bestanddeler. Man får ikke poeng for arbeidsmetoder i prosjektet, og man kan heller ikke få redusert de obligatoriske kravene ved å gå for en lavere gradering. 

En vesentlig forskjell på de to ordningene er hvordan de forholder seg til dokumentasjon og vurdering. BREEAM er organisert i roller som må bekles enten av innleid mannskap eller sertifisering av egne ansatte. Rollen som Assessor (opplært i BREEAM-krav), altså den som vurderer om kravene er oppfylt, kan bekles av en person som er ansatt hos utbyggeren. Hvis alle rollene bekles av personer som har oppnådd særskilt akkreditering innen BREEAM-standarden får prosjektet ekstrapoeng når det vurderes om de oppfyller kravene. Nordisk Miljømerkings søknadsbehandlere gjør selv all vurdering av hvorvidt bygget oppfyller kravene i eget hus, og stiller strenge krav til dokumentasjon. 

Svanemerket har ingen krav til roller hos utbyggeren og man får heller ingen ekstrapoeng for å ansette eget miljøpersonell. Svanemerket krever innsyn i dokumentasjon hos alle leverandørene til den som vil svanemerke sine bygninger, og det holder ikke at leverandøren går god for at de oppfyller kravene.

Myndighetenes tekniske krav for byggebransjen (TEK10/TEK17) sier at man skal unngå emisjoner eller ha lave emisjoner, men inneholder ikke noe forbud mot helse- og miljøskadelige stoffer.

Forskriften pålegger utbyggerne en substitusjonsplikt. Det vil si at virksomheter som bruker produkter med innhold av kjemiske stoffer som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, plikter å undersøke om det finnes produkter som medfører mindre risiko. Virksomheter må velge dette alternativet hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. I realiteten er det vanskelig for myndighetene å håndheve dette.

For de laveste gradene av BREEAM er det ikke fastsatt emisjonskrav. Det betyr at BREEAM på dette punktet stiller lavere krav til utbyggeren enn myndighetene gjør. Innen BREEAM er det akseptert å bruke stoffer som kan gi fra seg farlige gasser, så lenge det er sikkert at stoffet ikke gir fra seg noe i den sammenhengen det brukes. Utslippsjekk utføres på flyktige stoffer som er kjent for å emittere.  

Svanemerket krever at du som utbygger må bevise at du ikke bruker materialer som inneholder kjemikalier som avgir skadelige gasser. Som bevis aksepteres testsertifikat eller dokumentasjon fra produsenten. Svanemerket aksepterer ingen bruk av stoffer som kan gi fra seg farlige gasser, enten de gir fra seg gassene eller ikke.

 For begge ordningene gjelder det at det ikke skal benyttes tresorter som er sårbare (CITES listen), samt at trevirket skal være lovlig hogget og forhandlet. Miljøsertifisert trevirke er et krav både i Svanemerket og BREEAM-NOR. Det er et obligatorisk krav hos Svanemerket, og som en del av poengkrav hos BREEAM-NOR. 

I Svanemerket er energi et av de obligatoriske kravene, mens det i BREEAM-NOR er minimumskrav for de høyeste nivåene. Svanemerket krever at energiforbruket er maksimalt 85% og 90% av TEK17 for henholdsvis småhus og leiligheter. BREEAM-Nor har et obligatorisk energikrav kun for de to høyeste nivåene: Excellent og Outstanding.

For BREEAM-NOR avhenger energieffektivitet av om dette er et fokusområde i prosjektet. Svanemerket og TEK fokuserer på netto energibehov, mens BREEAM-NOR tar utgangspunkt i levert energi, der også energikilde blir en del av vurderingen. I BREEAM-NOR stilles det krav til forstudie før valg av energikilde, mens i Svanemerket kan man bli premiert for spesifikke tiltak som styring av belysning og energieffektive hvitevarer.

Svanemerket har en føre-var-holdning til stoffer eller materialer der de er usikre på miljøbelastningen. Svanemerket utelukker stoffer på begrunnet mistanke. BREEAM forbyr ikke stoffer før de beviselig har en negativ miljøpåvirkning. 

Alt i alt er en miljøsertifisert bolig alltid bedre enn en bolig som ikke er miljøsertifisert, uavhengig av hvilken sertifiseringsordning som er valgt. BREEAM sine ulike nivåer gjør at det kan være lettere for en utbygger å miljøsertifisere et boligprosjekt. Svanemerkets enten-eller-holdning gjør at det kan være lettere for boligkjøperne å sette seg inn i hvilke krav som er oppfylt for å miljøsertifisere boligen. 

Så langt er BREEAM-Nor godt kjent i byggebransjen, men ikke så godt kjent utenom. Svanemerket er kjent av et flertall av forbrukerne, men kunnskapen om kravene til boligmerking er begrenset.  

1) Teksten er basert på Norconsult rapport fra 2018: «TEK 17, Svanemerket og BREEAM-NOR - Sammenligning av krav innenfor energi, kjemikalier og materialer for leilighetsbygg».