Vi vil flytte nær det som er viktig for oss

Smultringbyen eller 15-minuttersbyen. Kjært barn har mange navn, men felles er at alt det man trenger for å få livet til å fungere, er innenfor rekkevidde, men gjerne med storbyens tilbud på passe avstand. I løpet av et kvarter skal man kunne ta seg til jobb, skole, matbutikk, kultur, idrett og natur med sykkel. Dette er en type prioritering som går igjen og igjen i JMs boligbarometer. Nærhet har betydning for hvor vi velger å bosette oss.

– Å være nær det som er viktig og forenkler hverdagen, har vært, er og kommer trolig også i fremtiden til å være avgjørende for oss i Norden når vi ser etter ny bolig. Nærhet til naturen, gode kommunikasjoner og matbutikken når man for eksempel har glemt å kjøpe melk, er faktorer som gjør livet litt enklere og øker livskvaliteten, sier Pär Vennerström, forretningsenhetssjef JM Bostad Stockholm.

Aller høyest prioriteres å bo nær en fysisk matbutikk. Også nærhet til naturen havner høyt på listen – spesielt i Sverige og Norge, og mange av oss prioriterer å bo i nærheten av familie og venner. I Norge er det også ekstra vanlig at man ønsker å flytte for å komme nærmere stedet der man vokste opp og familien. Denne hjemlengselen gjelder for 10 prosent av menneskene i Norge, 6 prosent av svenskene og 7 prosent av finnene. Blant nordmenn over 60 år har 14 prosent flyttet for å komme nærmere stedet der de vokste opp.

Den vanligste årsaken til at vi flytter, er at det skjer noe avgjørende i livet som også endrer prioriteringene våre når det gjelder bolig. Én av fire i JMs boligbarometer har flyttet i løpet av de siste to årene, og like mange regner med å bytte bolig innen tre år. Den absolutt vanligste grunnen, avgjørende for 28 prosent av de som har flyttet i Sverige, Norge og Finland, var ønsket om større boligareal.

– Å flytte til noe nytt har for en stor del å gjøre med endrede forutsetninger i livet. Vi flytter til vår første bolig, skifter jobb, flytter sammen, får barn, skiller oss m.m. Det betyr også at boligdrømmene endrer seg over tid, sier Pär Vennerström.

Mens unge i større grad flytter fordi de skifter jobb eller skaffer seg familie, er drivkraften hos mange eldre blant annet at de ønsker å redusere boligarealet etter at barna har flyttet ut, flytte til hytten eller bo mer sentralt, nær underholdningstilbud og kommunikasjoner.

– Dessverre ser vi også en trend der flere og flere boligdrømmer ikke kan oppfylles på samme måte som tidligere. Det er boligmangel, noe som gjør det vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet, og forstyrrelser i markedet, noe som gjør at for eksempel mange eldre velger å bli boende i eneboligen, sier Pär Vennerström.

Hovedgrunnen til at man ikke flytter i alle tre land, er at man vil unngå eller ikke føler seg klar for høyere kostnader, men avgjørende er også at det ofte ikke er nok tilgjengelige boliger der man ønsker å bo, særlig i Sverige. (Les gjerne mer om utfordringene på boligmarkedet i den første delrapporten av JMs boligbarometer.)

I samfunnsdiskusjonen har muligheten for mer hjemmekontor som oppstod under pandemien, ofte blitt sett på noe som vil føre til større utflytting fra byene. Men dette ser ikke ut til å være tilfellet. Tvert imot er nærhet til jobben noe som prioriteres høyere, ifølge JMs undersøkelse, og de fleste sier at de ikke regner med å jobbe mer hjemmefra enn det de gjør i dag.

Den gruppen i Sverige som er overrepresentert når det gjelder utflytting fra byer, er personer med en jobb som ikke kan utføres hjemmefra, for eksempel jobb innenfor offentlig sektor som sykepleier og lærer, ifølge Emma Lundholm, dosent i økonomisk geografi ved Umeå universitet.

– Personer med arbeid som særlig egner seg for hjemmekontor, ser ikke ut til å ha flyttet i større grad, verken før eller etter pandemien, sier hun.

Det er mer oppsiktsvekkende hvor lite som har endret seg, konstaterer Emma Lundholm.

– Det er ikke mulig å se noen dramatiske endringer når det gjelder flyttestrømmer under eller etter pandemien. Det som derimot skjedde, var at de mønstrene som allerede var der, ble tydeligere. De aller fleste flytter fortsatt kort, rundt seks av ti svensker bytter bolig innenfor samme kommune. Det ser også ut til at årene under pandemien, da mange fikk mulighet til å bruke mer tid hjemme og mindre tid til å pendle, har betydning for hva vi ønsker å ha nærhet til. Hvis vi får muligheten, vil vi fortsatt flytte til et sted der vi både har nærhet til arbeidet og til det vi setter høyest i hverdagen, som familie, venner, natur – og en matbutikk

Last ned hele rapporten som pdf her.