Gode naboer skaper større trygghet enn kameraer

I Sverige mener 57 prosent av de spurte at god kontakt med naboene er viktig for å kunne føle seg trygg. Også skoler og barnehager ses på som trygghetsskapere i et område, også hos dem som ikke har små barn. Barnas liv og røre bidrar ganske enkelt til et mer levende boligområde. Hos folk over 60 er det enda viktigere med god kontakt med naboene. 

- Det har kanskje å gjøre med at man blir mindre mobil etter hvert som man blir eldre. Mange beveger seg kanskje mest i nærområdet, og da blir det enda viktigere at det er liv og røre rundt dem. På den måten får man både konktakt med andre generasjoner og ulike typer aktiviteter, mener Maria Sandell.

Sare Revström løfter også frem betydningen av at det finnes øyne som titter ut av og til, og som har god oversikt. 

- Man må ikke bli ensom, man skal kunne føle at hvis man har behov for det, er det noen som kommer for å høre og se en, sier hun. At det lyser i vinduer, eller at det er folk på en balkong, gjør mye for tryggheten. En ting som er viktig er at leiligheter som venter mot gaten, er litt opphøyd fra gateplan, ellers blir det ofte til at man trekker ned persiennene for å beskytte seg mot innsyn fra forbipasserende. 

 

Ifølge Nordisk boligbarometer er det for folk over 60 også viktigere med områder med både demografisk blanding og en miks av ulike boligformer.

Ønsket om å føle tilhørighet til nærområdet merkes også i dragningen mot familie og venner. Den er spesielt stor i Norge, der drøyt en tredjedel av de spurte ønsker å ha nære og kjære i sine umiddelbare omgivelser. 

- Vi ser at områder der vi har et varier tilbud med både småhus, boligblokker og eldreboliger, som på Myrvoll Stasjon sør for Oslo, flytter besteforeldre ofte inn for å kunne være nær familien, sier Ellen Kathrine Fagerslett, landskapsarkitekt og prosjektuvikler i JM Region Oslo. 

Men hvordan skaper man trygghet? Hvordan bygger man inn trygghet i boligområder? Hvordan utvikler man trygghet over tid? 

- Vi har sett på ulike ting man må ta hensyn til i en tidlig fase for å skape trygghet, sier Maria Sandell. Det vi ønsker, er å legge til rette for at beboere kan møtes, og at det ikke skal finnes mørke hjørner eller vegetasjon der man kan gjemme seg. Vi ønsker at det skal finnes møteplasser der man kan bli kjent med naboene. 

I Finland ser vi en stor interesse for denne typen møteplasser - åpne arealer, parker, lekeplasser og parker for rekreasjon og fysisk trening - for å skape trygghet i et område. 

- Vi som arkitekter ønsker å skape plasser der man kan bli kjent med andre, sier Sara Revström. I gårdsrommene planlegger vi for eksempel alltid en plass for småbarnslek. Det er bra for barna, selvfølgelig, men nesten enda mer for foreldrene, i og med at det blir en naturlig møteplass for dem.

Hun forteller videre at ÅWL Arkitekter stadig oftere tegner inn langbord i gårdsrommene, fordi man på den måten får mindre følelse av at plasser i gårdsrommet er «opptatt». Ved et langbord kan flere naboer få plass til å spise middag med mat fra fellesgrillen, men også til for eksempel å sitte ved siden av og arbeide på datamaskinen utendørs.

- Vi ønsker å skape spontane møteplasser, og hvert gårdsrom trenger flere. Hvis man kjenner hverandre, er det lettere å samarbeide og ta felles ansvar i et boligområde.

 

En stadig viktigere ting fra et trygghetsperspektiv er belysning. Nesten hver tredje person (31 prosent) i Finland og Sverige mener det er svært viktig. Dette er også et av de trygghetstiltakene som er aller viktigst for JMs prosjektsjef Anna Broberg. 

- Å finne riktig belysning i gårdsrommene er en stadig avveining. Det skal være lyst, men det må heller ikke blende noen som har leilighet på gateplan. Vi har noen normer for belysning vi må oppfylle i gårdsrommene, så vi jobber mye med blant annet blending. Det enkleste er å montere lamper høyt oppe, men de er ofte ganske forstyrrende for dem som bor i første eller andre etasje. 

Økt overvåking eller tilstedeværelse av vektere regnes derimot ikke som særlig trygghetsskapende. Selv om det er en viss interesse for kameraer i boligområdet, er den likevel relativt lav. I alle land er det i stedet flere som ikke opplever disse som viktige faktorer for å kunne føle seg trygg i boligområdet. Finland er det landet som er mest positiv, Norge det som er minst positiv (henholdsvis 27 og 14 prosent mener at det til en viss grad er viktig).

- Det kan finnes spesielle behov og problemer som gjør at overvåkingskameraer eller vektere trengs, men jeg tror at de ofte bare skaper uro og frykt, sier Sara Revström, landskapsarkitekt i ÅWL Arkitekter. De signaliserer at området er farlig. Det er bedre og viktigere å skape steder der man kan føle seg hjemme, der man føler seg stolt over området der man bor, og tar ansvar for det.

Sara Revströms tanker gjenspeiles også i Nordisk boligbarometer. I stedet for å bygge et overvåkingssamfunn ser det heller ut til å være et ønsket hos de spurte å bygge sterke lokalsamfunn, og da gjerne nede på det aller mest lokale nivået, dvs. ens eget boligområde. JMs Anna Broberg påpeker viktigheten av kommunikasjon for å kunne skape en spesiell følelse for et nytt område allerede fra begynnelsen, som etter hvert kan skape trygghet. Når man i dag kan kjøpe en leilighet både ett og to år før området er ferdig, blir det stadig viktigere å fortelle allerede fra begynnelsen for dem som skal flytte inn, hvordan området utvikles, og hva de har i vente.

- Uansett om vi bygger et helt boligområde eller bare et hus, må vi huske på at det er menneskers hjem som bygges, sier Anna Broberg. Man må ha stor respekt for det.

Last ned hele rapporten som pdf her.