Beboere i Sverige, Norge og Finland ønsker mer fra boligmarkedet

Boligmarkedet i Sverige og Norge fungerer ikke særlig bra. Ifølge svarene i JMs Nordisk boligbarometer mener 47 prosent av svenskene i aldersspennet 18–79 år at boligmarkedet ikke fungerer, og hele 61 prosent mener at det i dagens situasjon er for vanskelig å komme inn på boligmarkedet. I Norge er tallet noe lavere (29 respektive 45 prosent), men fortsatt høyt. I begge land har også andelen som deler dette negative synet, økt det siste åre

Konsekvensene av manglene i boligmarkedet blir at mange får problemer med å flytte. Den vanligste grunnen, uansett land, er at man ikke kan/vil øke husholdningsutgiftene. Den nest vanligste grunnen til at man ikke flytter i Sverige og Finland, er at tilgangen på boliger ikke er tilstrekkelig. Rundt hver åttende (13 prosent) svenske har av ulike grunner ønsket, men ikke kunnet, flytte det siste året. Blant disse oppgir en tredjedel (33 prosent) at tilgangen på boliger ikke har vært tilstrekkelig på det stedet de ønsket å flytte tit.

1.  For å kunne tilfredsstille det økende behov for boliger må vi få på plass en bedre samordning av reguleringsplaner og mer effektive planprosesser. Lovgivningen i Norden når det gjelder boligbygging og regelverk for långivning, bør harmoniseres.
2.  Bærekraft. Initiativ for å senke tersklene for å produsere og kjøpe boliger må inkludere bærekraftaspektet. 
3. I pressområder i Norge, som i Oslo, er det for å dempe boligprisutviklingen, først og fremst nødvendig at lokale myndigheter i den norske hovedstaden beslutter en målsetting om vesentlig høyere boligbygging pr år over flere år fremover.
4. Lokale særkrav og -regler, som leilighetsnormen i Oslo, fjernes.
5. Det utarbeides en rekke ulike andre tiltak som bidrar til å fremme boligbygging som formål.
6. Boligbeskatningen endres ikke.
7. For Sverige anbefaler JM et antall politiske reformer, midlertidig fjerning av amortiseringskrav og fjerning av gevinstbeskatningen.

I Sverige og Norge har man et tydelig og negativt syn på utviklingen i boligmarkedet, men i Finland er man ikke 
like kritisk. Det er fortsatt bare 13 prosent som mener at det er for vanskelig å komme inn på det finskeboligmarkedet, selv om tallet er noe høyere sammenlignet med fjoråret. En grunn til det lavere tallet i Finland er nettopp tilgangen på boliger. Den høye byggetakten har riktignok avtatt noe i Helsingfors, men i en lang periode ble det bygd betydelig mer i den finske hovedstaden enn i motstykkene i Norge og Sverige. 

– I Finland er det større balanse i forholdet mellom boliger og etterspørselen, mener JM Finlands administrerende direktør Markus Heino. Den langsiktige statistikken viser for eksempel at det er bygd flere boliger i hovedstadsregionen her sammenlignet med Stockholm-regionen og Oslo-regionen. Selv om byggeaktiviteten har gått ned i nedgangstider, har det likevel vært en viss byggeaktivitet i Finland.

Heino mener at samspillet og planleggingen mellom den finske staten og kommunene, særlig i storbyområdene, har ført til at byggeaktiviteten er opprettholdt. Gjennom et samarbeid rundt statlige samferdsels- og infrastrukturinvesteringer på den ene siden og på den andre kommunale planer for boligbygging i tilknytning til disse har man klart å øke produksjonen i de siste 10–20 årene. 

Også på nordisk nivå er det behov for en større harmonisering, ifølge JMs administrerende direktør og konsernsjef Johan Skoglund.

Den store variasjonen innenfor boligformer i Finland har ifølge Heino også gjort at man har kunnet opprettholde boligbyggingen også i tøffere tider.

– Ikke engang i økonomiske nedgangstider har boligbyggingen stoppet opp, men i stedet ført til at den finske byggebransjen har vekslet mellom ulike former. Hvis det har vært gode tider, har man ikke bygd subsidierte utleieboliger, men i stedet satset på andelsleiligheter. Når konjunkturene har snudd, har man i stedet gått over til de subsidierte utleieboligene.

I det svenske og norske boligmarkedet er situasjonen mest alvorlig for dem som er på vei ut i voksenlivet og ønsker å finne egen bolig – de unge. Drøyt to tredjedeler av de spurte i Sverige og Norge (henholdsvis 68 og 66 prosent) mener at det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldre eller annen familie. I begge tilfellene er det en økning fra i fjor. Det uforutsigbare rentenivået har også spilt inn, ikke minst i Norge, der 29 prosent av de unge mener at dette er en grunn til at de ikke har hatt mulighet til å flytte. 

Vanskelighetene de unge har med å komme inn på særlig det norske boligmarkedet uten hjelp, gjenspeiles også tydelig i at 23 prosent av de spurte i Norge har fått økonomisk støtte av foreldre eller annen familie for å kunne kjøpe sin første bolig.

– og særlig for unge i og rundt Oslo. Vi ser at to av tre trenger hjelp fra foreldre eller familie for å etablere seg på boligmarkedet, og det gjør at dagens unge er i ferd med å bli en generasjon av leietagere. Det er en skremmende utvikling, sier Hilde Vatne, administrerende direktør for JM Norge.

I Sverige og Norge foretrekker også et flertall av de unge å eie fremfor å leie bolig. I Finland er det ca. 50 prosent. En av de fremste grunnene til at man vil eie egen bolig, er at den betraktes som en økonomisk sikkerhet.

Hvordan man ser på boligmarkedet, avspeiles også i hvordan man ser på fremtiden. Både i Sverige og Norge er det stor bekymring for at ens egne barn vil få problemer med å finne egen bolig. Hvis man ser på tallet for dem som faktisk rammes, dvs. de unge, blir tallet enda større.

 – Vi har flere forslag til hvordan det svenske boligmarkedet kan fremtidssikres, og vi mener at noen av dem vil gjøre det lettere for unge å komme inn på boligmarkedet, blant annet fjerning av det andre nedbetalingskravet og en eller annen form for startlån til førstegangskjøpere, sier JM ABs administrerende direktør og konsernsjef Johan Skoglund.

Med en samtidig tøffere økonomisk situasjon med høyere boliglånsrenter blir det kanskje vanskeligere å få økonomisk støtte fra foreldre eller annen familie, i og med at det også blir vanskeligere for foreldre å ta opp lån på eksisterende bolig for å hjelpe barna.

I Finland er forholdene annerledes. Sammenlignet med Sverige (68 prosent) og Norge (66 prosent) mener 30 prosent at det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldrene. Andelen er høyere enn for ett år siden, men fortsatt lav i forhold til nabolandene. En grunn til dette, tror Markus Heino, er at den finske staten hjelper de unge på vei.

– Vi har et system der man skal spare sammen et minimumsbeløp, og hvis man klarer det, kan man få boliglån opp til et visst beløp. Du får altså en statlig garanti for lånet og trenger ikke å gå til foreldre eller andre for å skrape sammen egenkapital til en leilighet. I Finland er det også rentestøtte. Staten betaler 75 prosent av den delen av rentebeløpet som overskrider et bestemt rentetak. På den måten har du ytterligere en støtte.

Samtidig er det også i Finland usikkerhet for fremtiden. En større andel her (36 prosent) føler uro for om de vil ha økonomisk mulighet til å kjøpe bolig i fremtiden sammenlignet med Sverige og Norge, der tallet er 30 prosent.

Det er kanskje også en grunnleggende forskjell mellom landene på hvordan man ser på det å eie egen bolig. I Norge bor 16 prosent av dem som svarte på undersøkelsen, i en ny eller brukt utleieleilighet. I Finland er det samme tallet 29 prosent. I Finland har man heller ikke i like stor grad planer om å eie egen bolig. 38 prosent mener at de i fremtiden ikke planlegger å eie egen bolig, sammenlignet med 12 prosent i Norge.

De forskjellige forutsetningene på leiemarkedet spiller inn, tror Heino. Det finnes dels et subsidiert tilbud av utleieleiligheter, med litt lengre køtid, men også et tilbud av leiligheter med markedsleie der det kan gå betydelig raskere.

 – Hvis man begir seg ut på det fritt finansierte leiemarkedet, går det an å få en leilighet med markedsleie fra og med neste måned, kan jeg love. Men da er leien noe høyere også.

Omfanget kan variere noe mellom de ulike landene i Nordisk boligbarometer, men her er de vanligste boligformene og en forklaring av finansieringsmodellen Deleie.

Borettslagsleilighet – En vanlig eieform i spesielt Sverige, men finnes også i Norge og Finland. Du kjøper retten til å bruke en bolig som tilhører et borettslag. Hver måned beta[1]ler du en avgift til borettslaget, og du har både rettigheter og plikter overfor borettslaget. Selveierleilighet

Selveierleilighet – En voksende boligform der du faktisk kjøper boligen og ikke bare retten til å bruke den (som med borettslagsleilighet). I og med at boligen er din faste eiendom, har du større rettigheter til for eksempel å pusse den opp eller leie den ut. I Finland og Norge er dette den vanligste eieformen. Deleie

Deleie – En fleksibel finansieringsmodell som JM tester i boligprosjekter i Göteborg, Stockholm og Drammen, og som kan være en hjelp for unge som vil inn på boligmarkedet. Du kan hvert år øke din eierandel eller kjøpe hele boligen i en periode på opptil sju år.

Last ned hele rapporten som en pdf her.