JMs energieffektive boliger

Alle våre boliger har et lavt varmetap. Likevel trenger boliger noe energi til oppvarming, og i JM er vi opptatt av hvordan man skaffer energien som kreves til oppvarming og produksjon av varmt tappevann. Vi legger vekt på hvor mye energi en bolig trenger å kjøpe fra eksterne leverandører.

I TEK17-forskriften stiller myndighetene krav til hvor stort energibehov en ny bygning kan ha

Energikravene blir jevnlig skjerpet og energibehovet til nye boliger kan ikke sammenlignes med noen år gamle bruktboliger. Den viktigste faktoren har vært knyttet til bygningskroppen med å redusere varmetap, slik at energibehovet til oppvarmingen har blitt kraftig redusert.

I JM gjør vi flere forskjellige tiltak for å begrense varmetapet inne i boligen. Vi bygger tette og godt isolerte boliger og benytter balanserte ventilasjonsanlegg for tilførsel av frisk og filtrert luft. Det er viktig for oss å benytte ny teknologi og nye metoder for å sikre at behovet for tilført energi blir så lavt som mulig.

 

Ventilasjon og inneklima

Byggene utstyres med balansert ventilasjonsanlegg med en effektiv varmegjenvinner. Dette, sammen med god isolering og strenge krav til tetthet, gjør at boligen får en jevn temperaturfordeling. 3-lags vinduer og god tetting hindrer kaldt trekk.

Ventilasjonen sørger for ren og filtrert luft til alle oppholdsrom slike at faren for oppblomstring av sopp og mikroorganismer er redusert. Det benyttes materialer som er dokumentert at avgir lite forurensing til inneklimaet.

På varme sommerdager kan det være behov for å lufte ved hjelp av vinduer. Selv om sove- og oppholdsrom blir tilført frisk luft via ventilasjonen, er ikke dette til hinder for å benytte vinduene til lufting.

Varmegjenvinning

Alle våre ventilasjonsanlegg er utstyrt med varmegjenvinning. Varmegjenvinning betyr at det gjenvinnes energi fra avtrekk og overføres til tilluft slik at den blir forvarmet.

På denne måten blir den friske luften nesten helt oppvarmet før den kommer inn i huset, og det er kun i kalde perioder det er behov for ekstra oppvarming for å oppnå en behagelig innetemperatur.

Oppvarming

Det er et begrenset varmetap gjennom vegger og tak, så det er varmtvannsforbruket som utgjør den største andelen av det totale energiforbruket. Varmtvannsforbruket er noe brukeren kan påvirke selv.

For å få ned og dekke behovet for tilført energi til oppvarming, benyttes det i tillegg til elektrisitet, både varmegjenvinning, fjernvarme, og i noen tilfeller varmepumper.

Fjernvarme

I bynære områder er det ofte etablert fjernvarmenett. Bygg i slike områder har tilknytningsplikt til fjernvarme. Fjernvarmen produseres som regel ved forbrenning av avfall, biomasse eller ved bruk av varmepumper som benytter spillvarme, brønner, luft eller sjø som energikilde.

Varmepumpe

Der fjernvarme ikke er tilgjengelig benyttes det varmepumpe som henter energi fra uteluft eller energibrønner. En varmepumpe kan generere mellom tre og fire ganger så mye energi som den bruker, og er derfor miljøvennlig og reduserer behovet for innkjøpt energi.

Varmeanlegg

Det sentrale anlegget forsyner leilighetene med energi til romoppvarming og varmt tappevann. Varmen tilføres leilighetene ved hjelp av radiator i stue samt vannbåren eller elektrisk gulvvarme i bad. Soverom er normalt ikke utstyrt med radiator.

Klimaskallet

Betegnelsen klimaskallet brukes om den delen av bygningen som skiller ute fra inne, yttervegg, gulv og tak. Klimaskallet spiller en viktig rolle i å redusere energibehovet samtidig som det skal bidra til godt inneklima.

I teknisk forskrift, TEK17, angir myndighetene minstekrav for varmetap gjennom klimaskallet. Klimaskallet i JM sine boliger er vesentlig bedre enn disse kravene.

Spesielt om småhus

Småhus utstyres med balansert ventilasjonsanlegg med effektiv varmegjenvinner. I tillegg benyttes en varmepumpe til å hente energi fra avkastluft for å produsere varmt tappevann.

Som oppvarming benyttes elektriske panelovner i stue og kjøkken. For bad og evt. flislagt entré benyttes som regel elektrisk gulvvarme. Soverom er normalt ikke utstyrt med oppvarmingskilde.

Småhus utstyres med pipe for senere å kunne installere ildsted. I noen tilfeller kan det være valgt å benytte vannbåren gulvvarme som erstatning for pipe.

Energimerkeordningen

Energi til oppvarming inkluderer romoppvarming, ventilasjonsvarme. Det inkluderer ikke energi til oppvarming av varmt tappevann, lys og teknisk utstyr. Energimerkeordningen stiller ingen direkte krav, det er kun en opplysningsplikt. Energimerket er knyttet til den enkelte bolig eller leilighet. Varmetapet for to ellers like leiligheter kan variere på grunn av forskjellig plassering i en boligblokk. Derfor kan også energimerket variere mellom leilighetene i samme blokk.