Større livskvalitet på færre kvadratmeter

Elisabeth trivdes godt i eneboligen på Konnerud. Det hun ikke likte, var at hennes tyske mann ble opptatt med vedlikehold hver eneste gang han besøkte henne. 

– Huset stjal mye av tiden vår når han var i Norge, så da Skulpturen kom på markedet hadde jeg allerede vurdert å flytte til leilighet i lang tid. Jeg innså fort at prosjektet var perfekt, forteller hun i dag. 

Elisabeth kontaktet JM, og fikk umiddelbart god kontakt med prosjektets salgsleder. 

– Hun var veldig imøtekommende, og svarte grundig på alle spørsmålene mine. At vi fikk god kontakt, gjorde kjøpsprosessen trygg, husker hun. – I tillegg ble jeg imponert over det planlagte uteområdet, med blant annet skulpturer og lekeområde for barn. 

Elisabeth var blant de første som kjøpte leilighet i Skulpturen, noe som innebar at hun måtte vente i to og et halvt år før hun kunne flytte inn. Dermed hadde hun god tid til rydde i eneboligen. 

 
– Likevel ble det selvfølgelig mye å gjøre på slutten, humrer hun. – Men jeg var aldri nervøs for å skulle flytte inn på mindre plass. 
 
Huset var på 110 kvadratmeter, mens den nye leiligheten er 75 kvadratmeter.  
 
– Jeg lever her og nå, og bekymrer meg ikke for fremtiden. Mange er redde for å flytte til mindre plass, men det er ikke farlig, lover hun. – Bare se her! 

Elisabeth viser oss gjennom den lyse treroms-leiligheten i fjerde etasje. 
 
– Dette minste soverommet på syv kvadratmeter brukes som fotballrom av mannen, når han ser på kampene til Bayern München. Barnebarna leker og overnatter her, og jeg har et skrivebord med PC i hjørnet, forklarer hun. – Ett rom kan ha mange funksjoner! 

 
Når man bor i leilighet, er det også lurt å lage flere innbydende sittesoner. 
 

– Vi har blant annet en kosekrok foran det store vinduet i entreen, med bord og to stoler. Der drikker vi kaffe og betrakter morgenlyset som endrer seg, sier hun.  

I entreen har Elisabeth i tillegg satt inn garderobeskapet som opprinnelig sto på soverommet. Det gir henne mye mer oppbevaringsplass enn knaggrekker. På soverommet har hun nå garderobeskapet fra sitt forrige hjem, som den nye eieren ikke hadde behov for.  

Elisabeth tar oss med videre til den romslige boden, som har inngang fra stuen. Her har mannen satt opp furuhyller, som nå er fylt opp med hermetikk og tørrmat. 

 
– Datteren min sier at jeg kan overleve i fire uker, ler hun. 
 
Ettersom Elisabeth ikke ønsker å ha tørketrommel, har hun også fått hengt opp tørketråder i boden, til spesielle tilfeller. I hovedsak tørker hun klær på et stativ på balkongen.  
 
– På kjøkkenet fikk vi kjøkkenøya snudd, og bestilte en lengre plate. Mannen min skrudde på to bein, og vips! Her har vi ekstra sitteplass for barn og voksne, forklarer hun. 

– Jeg har få ting, og trenger ikke mye oppbevaringsplass på badet. To skap er mer enn nok, og i disse har jeg satt inn fine kurver, som gjør det lett å holde orden. Ettersom jeg valgte bort tørketrommel, fikk jeg også ekstra plass hvor det nå står en liten hylle til håndklær og lignende.

På tross av at hun til hverdags ikke behøver mye plass, valgte Elisabeth å kjøpe en ekstra bod i kjelleren. Der oppbevarer hun blant annet fire spisestoler, som hun ikke ville kaste under flyttingen.  
 
– Forrige helg hadde jeg tolv personer på middag i stuen. Det gikk veldig fint! Vi snudde sofaen, tok inn verandabordet, utvidet kjøkkenbordet og hentet spisestolene opp fra kjellerboden, forteller hun. – Alt går! Man må bare tenke praktisk. 

Den gamle hagen sin savner hun heller ikke.  

– Jeg likte hagen, men ikke å jobbe i den. Balkongen på ti kvadratmeter er perfekt for meg! Om sommeren har jeg sol fra morgenen og frem til 18-tiden, sier Elisabeth. – Og så kommer det jo snart en flott park rett utenfor døren!

Når Elisabeth tidligere har flyttet, har hun valgt å ta med seg alle eiendelene videre. Ingenting skulle kastes. Det innser hun i dag at ikke var så lurt. 
 
– Jeg var ikke god nok til å kaste underveis. Mitt beste tips er å rydde litt kontinuerlig. Da blir det ikke overveldende den dagen du skal flytte, sier hun.  

Heldigvis fikk hun mye hjelp av mannen sin til å rydde, sortere og kaste, for denne gangen kunne ikke alt bli med på flyttelasset. Blant annet var spisestuebordet for stort, og den nesten nye sovesofaen passet ikke inn i leiligheten. Den ble solgt på Finn.no i løpet av en time. Elisabeth ga også bort en seng, en skrivepult og et lite bord. I tillegg ble mye “skrot og rot” fra loftet og ulike rom kastet. 

– Jeg opplevde det aldri som sårt eller vanskelig å kvitte meg med ting. Hele tiden tenkte jeg “dette kommer til å gå bra”, og det har det gjort! Riktignok gikk kastingen litt vel fort i blant, og et bankkort forsvant i søpla. Men jeg fikk bare et nytt av banken! smiler hun, før hun legger til:. – Selvfølgelig er det en stor jobb å flytte. Men jammen er det verdt det! For her er det helt topp å bo. Jeg har omtrent ikke tenkt på Konnerud siden jeg flyttet. Det var et flott kapittel i livet, men dette er neste kapittel. 

Elisabeth har absolutt ingenting negativt å si om livet på færre kvadratmeter.

– Det er mye enklere å gjøre rent og holde det ryddig. Mannen min sier at han får hotellfølelsen her! forteller hun begeistret. – Prosessen med å flytte til en mindre leilighet, var veldig grei. Jeg har ikke angret ett sekund, og aldri sett meg tilbake. Én dør er lukket, og en ny og spennende har åpnet seg.