Sikret seg drømmeleiligheten i Sjetneliv

Ekteparet Atle Monsås og Anne Helene Erichsen sitter omgitt av pappesker og kikker mot en delvis montert kjøkkenøy.

– Det er litt kaos her akkurat nå, smiler Anne Helene, – men det er godt å ha kommet på plass! Vi har lenge vært mentalt forberedt på å flytte, og har gledet oss omtrent hver eneste dag det siste halvåret.

– Vi har bestilt en ekstra bod og en ekstra parkeringsplass, likevel må vi nok kvitte oss med litt flere ting, legger ektemannen til, og kikker på stablene med esker rundt seg.

To og et halv år har gått siden Anne Helen fikk øye på en avisannonse for JM-prosjektet Sjetneliv. Hun gikk inn på nettet for å lese mer, og så at man kunne melde seg på visning. “Nå skal vi se på leilighet!” sa hun til ektemannen. “Hæ?” svarte han overrasket. Ekteparet hadde riktignok snakket løst om å flytte til en leilighet, men så for seg å bli boende i tomannsboligen i minst noen år til.

– Boligen i Sjetneliv var perfekt for oss. Den hadde to store terrasser med utsikt og gode solforhold, to bad og flott beliggenhet, forteller Anne Helene. 

Ekteparet hadde bodd 33 år i Sjetnemarka, og var bestemte på at de ønsket å bli boende i området. Leiligheten de nå vurderte, skulle bygges bare fire hundre meter fra deres nåværende hus.

– Vi kontaktet sønnen og svigerdatteren vår, som bodde på Byåsen, og lurte på om de var interesserte i å overta huset vårt, sier Atle. – Begge jobber turnus, og trenger en del hjelp med barna. Derfor ville det vært praktisk å bo nærmere hverandre.

Da sønnen og familien hans bekreftet at de gjerne flyttet inn i tomannsboligen, var valget enkelt for Anne Helene og Atle:

– Vi hadde faktisk allerede reservert leiligheten etter første besøk i visningshuset, så da var valget enkelt noen uker senere forteller de.

Ettersom byggeprosessen ikke var ferdig, foregikk visningen i et eget visningshus ved byggeplassen. Her kunne Anne Helene og Atle se modeller av prosjektet. Drømmeleiligheten deres var på 102 kvadratmeter og lå i øverste etasje. Den hadde tre soverom og to bad, og terrasser vendt mot øst og sørvest.

– Siden vi var tidlig ute, var leiligheten fortsatt ledig. Vi reserverte den, og ga beskjed etter få dager at vi ønsket å fullføre kjøpet, forteller Anne Helene.

Deretter gjensto to og et halvt år med venting, mens deres nye hjem ble ferdigstilt. I februar i år kunne ekteparet endelig flytte inn i Sjetneliv.

– Dette området er så flott. Her har vi alt av servicetilbud, turstier og buss rett utenfor døren, sier Atle.

– Uteområdene er jo fortsatt en byggeplass, men dersom alt blir som på modellen og tegningene kommer det til å bli veldig flott her, legger Anne Helene til.  

Overgangen fra et hus til en fem-etasjes bygning med 28 leiligheter, beskriver de som veldig enkel.

– Det føles ikke som om vi bor i en blokk. Lydisoleringen er svært god, det er en av fordelene med å kjøpe leilighet i et nytt bygg. Vi hører aldri naboene, sier Atle. – Utover det tenker vi at det sikkert blir hyggelig å bo tett på andre mennesker.

Ekteparets leilighet hadde opprinnelig tre soverom, men de valgte til slutt å fjerne det ene for å få større stue og kjøkken. Som tilvalg valgte de å erstattet dusjkabinettet med badekar, og de ba også om at parketten i entreen skulle erstattes med varmekabler og fliser – i tilfelle de i fremtiden skulle få lyst på hund. 

– På kjøkkenet endret vi i tillegg fronter og farger, og fikk satt inn sokkelskuffer helt nederst mot gulvet. Den ene inneholder en sammenleggbar trapp, som gjør det lett å komme opp til øverste hylle, sier Anne Helene. – Jeg skulle gjerne sett at det var enda flere  tilvalgsmuligheter på kjøkkenet, som for eksempel en skuff med strykebrett som enkelt kan dras ut. Men alt i alt var det mye bra å velge blant!

Én etasje under ekteparet holder May Anita Sveine og hennes to tenåringsbarn på å flytte inn. Også de bodde inntil nylig i en tomannsbolig i Sjetnemarka. May Anita visste at hun en dag ville erstatte huset med en leilighet, men var usikker på hvor hun ønsket å bo. Da hun så byggekranene og stilasene reise seg på tomten til Sjetneliv, gikk hun inn på nettet for å lese mer om prosjektet.

– De nye leilighetene skulle bygges bare åtte hundre meter fra huset mitt. Det gjorde det veldig enkelt å ta steget. Jeg skjønte at det var i Sjetneliv jeg ville bo, forteller hun. 

May Anita ramser opp noen av grunnene til at området er perfekt for henne: Gode turmuligheter, buss rett utenfor døren, samt kort vei til dagligvarebutikk og kjøpesenteret City Syd. I tillegg skryter hun av den fine turstien langs Nidelva som leder helt til Trondheim sentrum, samt mulighet for laksefiske i Nedre Leirfoss.

– Jeg har fisket der én gang, og kommer nok til å gjøre det igjen. Nå som jeg bor i en leilighet, har jeg mer tid til å gjøre ting jeg har lyst til. Før brukte jeg mye tid på snømåking, gressklipping og annet vedlikehold. Fremover planlegger jeg å tilbringe mer tid i bymarka, gå turer i nærområdet, fiske og reise, forteller hun.

For ikke bare har hun fått mer tid, også økonomien kommer godt ut av flyttingen.

– Jeg har lavere utgifter nå som jeg ikke behøver å kjøpe snøfresere, hekksakser, raker og annet vedlikeholdsutstyr. Nylig gikk jeg forbi en butikk som solgte robotgressklippere, og tenkte fornøyd at det behøver jeg aldri å kjøpe! smiler May Anita. – Jeg regner også med å spare en del på strøm, ettersom leiligheten er godt isolert og trenger lite energi. Før måtte jeg fyre med ved, men her blir det automatisk aldri under 19 grader på noen av rommene.

Fra May Anita så prospektet i JMs visningshus for første gang og til hun underskrev kontrakten, gikk det kun tre dager. 

– Jeg hadde lyst til å bo høyt oppe i det fremste bygget, så jeg kastet meg rundt slik at ingen andre skulle ta den rett foran nesen min, husker hun.

May Anitas drømmeleilighet har to bad, romslig balkong og utsikt mot Gråkallen. Om sommeren vil hun kunne nyte kveldssolen her helt frem til klokken 23.

– Ettersom jeg har to tenåringer, setter jeg også stor pris på at leiligheten har to bad. Da unngår vi daglig kø-problematikk, sier hun. – Det er også veldig praktisk med parkeringskjeller med heis rett opp til etasjen vår. Jeg gleder meg til å slippe å skrape is av bilrutene neste vinter!

Hun er forberedt på at det blir en stor overgang å bo tett på mange mennesker, men at det i hovedsak vil oppleves som positivt.

– Her velger man selv hvor sosial man vil være. Sjetnemarka har mange turområder, så man behøver heller ikke gå langt fra leiligheten hvis man trenger litt “space”, sier hun. – Lerflaten gård med serveringstilbud ligger en kort gåtur unna, det samme gjør gartneriet på Leira fengsel. Dit er det hyggelig å dra om våren og kjøpe blomster! Da barna var små tilbrakte vi også tid i området ved Storhaugen. Der er det akebakke, og man kan grille og benytte gapahuken. 

Foto: JM v/Bjørg Mari Folstad | Fra stuevinduet sitt kan Maya Sveine se huset hun bodde i før.

Fra May Anita underskrev kontrakten til hun kunne flytte inn, gikk det et halvt år. 

– Venteperioden ble en fin modningstid. Jeg fikk ryddet ordentlig opp i huset, etter å ha bodd der i ti år, forteller hun. – Det var fint å ha god tid til å forberede flyttingen. Når man flytter fra 160 til 87 kvadratmeter, er det jo en del ting som må bort.

Nå handler alt om å komme ordentlig på plass. I dag har hun hatt besøk av en venninne, som har hjulpet til med å rydde, legge de siste klesplaggene ned i skuffene og henge opp bilder. Selv om hun kan se sitt gamle hus fra stuevinduet, lengter hun ikke tilbake.

– Dette har blitt akkurat det hjemmet jeg ville ha. Jeg har fått det så fint, og det er en herlig følelse. Nå kan jeg puste, avslutter hun.