JM does not take responsibility for the translation

Om JMs lavenergiboliger

KLIMASKALLET
Myndighetskravet i teknisk forskrift (TEK10) angir minstekravet for nye bygg. Kravene til lavenergihus og passivhus er definert i NS3700:2010.

JMs krav om 25 % lavere behov for levert energi sammenlignet med kravene etter TEK 10, medfører at boligene som leveres normalt oppnår enda større energibesparelser enn kravene til lavenergihus klasse 1, slik på noen områder nærmer oss kravene til passivhus.

Tabellen viser kravene til varmetapstall samt typiske veggtykkelser for henholdsvis TEK10, Lavenergihus klasse 1 og Passivhus. I kolonnen JM Lavenergiboliger vises typiske verdier for en bolig levert av JM. Dette vil imidlertid avhenge av boligens størrelse og utforming.

Selv om en JM Lavenergibolig tilfredsstiller kravet til varmetapstall for Lavenergihus klasse 1, kan det allikevel være enkelte detaljkrav i iht. Lavenergihus klasse 1 som ikke er oppfylt. Alle kravene i TEK 10 vil imidlertid være oppfylt.
____________
D) TEK10 har de samme minimumskrav til bygningsdeler som et lavenergihus klasse 2. Tallene i parentes gjelder Lavenergihus klasse 2, men dette er i praksis samsvarende med TEK10.
E) Årsaken til at blokk oppnår bedre varmetapstall med det samme klimaskallet er at andelen areal mot den kalde uteluften er mindre pr. gulvflate for boligblokker enn for eneboliger.  En boligblokk med 50 leiligheter vil typisk få et varmetapstall på 0,52.
F) Avhengig av fordeling av tiltakene i tak, vegger, gulv, vinduer og dører.

OPPVARMINGSLØSNINGEN
Krav til «annen energiforsyning»

Myndighetene stiller krav til at en viss andel av oppvarmingsbehovet skal dekkes av «annen energiforsyning», f.eks. bruk av solfanger, varmepumper, pellets eller fjernvarme.
Når varmetapet gjennom vegger og tak blir kraftig redusert utgjør varmtvannsforbruket en større andel av det totale forbruket. Det er derfor viktig at varmtvannet blir dekket av «annen» energiforsyning.

GODT INNEKLIMA

Meget god isolering, balansert ventilasjon og strengere krav til tetthet gjør at boligen får en jevnere temperaturfordeling. Trekk fra vinduer og langs gulv er minimert. Ventilasjonen sørger for ren og filtrert luft til alle oppholdsrom slike at faren for oppblomstring av sopp og mikroorganismer er redusert.

På varme sommerdager vil det være behov for å lufte ved hjelp av vinduer slik man er vant med i ordinære boliger. For pollenallergikere vil en JM lavenergibolig i disse periodene være som i tradisjonelle hus.

Mange ønsker å ha det kjøligere på soverommet. Selv om soverommet blir tilført luft via ventilasjonen er ikke dette til hinder for å åpne vinduet også i den kalde årstiden så lenge døren er lukket. 

Leiligheter

Leiligheter i blokk ligger ofte i områder med tilknytningsplikt til fjernvarme. Leilighetene blir da via felles sentral forsynt med fjernvarme for romoppvarming og varmt tappevann. Leilighetene utstyres med et balansert ventilasjonsanlegg med en effektiv varmegjenvinner. Dette anlegget er i de fleste tilfellene plassert sentralt i fellesrom, noe som forenkler vedlikehold for den enkelte beboer.
Varmen tilføres leiligheten ved hjelp av vannbåren radiator i stue samt elektrisk eller vannbåren gulvvarme i bad. Soverom er normalt ikke utstyrt med radiator.

Der fjernvarme ikke er tilgjengelig benyttes det varmepumpe som henter varme fra en energibrønn (bergvarmepumpe). Distribusjon av varme for romoppvarming og tappevann blir ellers lik som for fjernvarme. Behovet for innkjøpt energi blir imidlertid kraftig redusert fordi bergvarmepumpen henter gratis energi fra omgivelsene.

Småhus

Selv om myndighetene gir fritak fra kravet til «annen» energiforsyning for boliger mindre enn ca. 160 m2 (hvis det installeres pipe og vedovn), har JM valgt å utstyre alle eneboligene med en varmesentral som produserer alt varmtvannet ved hjelp av en varmepumpe.

Varmesentralen består av et balansert ventilasjonsanlegg, varmtvannsbereder og en varmepumpe. Anlegget har ingen utedel, og avgir derfor ikke støy til omgivelsene.
En effektiv varmegjenvinner overfører varme fra avtrekksluften til den nye luften som blåses inn i rommene.

Etter varmegjenvinneren sitter det en varmepumpe som tar restvarmen fra avkastluften og flytter denne over til varmtvannsberederen. Når varmtvannsberederen er «ladet» blir overskuddsvarmen ved behov overført til rommene via tilluften.

Oppvarming av bad og flislagt entré er basert på elektrisk gulvvarme, i tillegg til at det er en eller flere panelovner i stue/kjøkken. Soverom er normalt ikke utstyrt med oppvarmingskilde.