JM does not take responsibility for the translation

JMs lavenergiboliger

Den andelen av energiforsyningen som må kjøpes betegnes som tilført energi. En JM-bolig er minst 25 % bedre enn myndighetens krav basert på beregnet behov for tilført energi til oppvarming.

Energi til oppvarming inkluderer romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann, samt energi til vifter og pumper. Det inkluderer ikke energi til lys og teknisk utstyr. Grafen viser typiske behov for tilført energi til oppvarming og typiske energimerker. Energimerkeordningen stiller ingen direkte krav, det er kun en opplysningsplikt. Energimerket er knyttet til den enkelte bolig eller leilighet. Varmetapet for to ellers like leiligheter kan variere på grunn av forskjellig plassering i en boligblokk. Derfor kan også energimerket variere mellom leilighetene i samme blokk.

 

KLIMASKALLET

Betegnelsen klimaskallet brukes om den delen av bygningen som skiller ute fra inne, primært tak og yttervegg og fasade. Klimaskallet spiller en viktig rolle i å redusere energibehovet samtidig som det skal bidra til godt inneklima. I teknisk forskrift, TEK17, angir myndighetene minstekravet for energitap og tilført energi i nye bygg. Det at JM leverer boliger med 25 % lavere behov for tilført energi enn kravet i TEK 17, medfører at boligene som leveres normalt oppnår enda større energibesparelser enn kravene til lavenergihus klasse 1. På noen områder nærmer vi oss kravene til passivhus. Kravene til lavenergihus og passivhus er definert i NS3700:2010. Illustrasjonen herunder viser hvordan vi skiller mellom en boligs energibehov, og en boligs behov for tilført energi.

 

OPPVARMINGSLØSNINGEN

Myndighetene stiller også krav til at en viss andel av oppvarmingsbehovet skal dekkes av  det som kalles «annen energiforsyning». Dette kan være for eksempel bruk av solfanger, varmepumper, pellets eller fjernvarme. Når man har redusert varmetapet gjennom vegger og tak så mye som mulig, står ofte varmtvannsforbruket igjen som den største delen av det totale forbruket. I JM synes vi derfor at det er viktig at varmtvannet blir dekket av såkalt annen energiforsyning. Varmegjenvinning, varmepumpe og fjernvarme er noen av metodene vi bruker for å få ned behovet for tilført energi til oppvarming av varmtvann.

 

GODT INNEKLIMA

Meget god isolering, balansert ventilasjon og strengere krav til tetthet gjør at boligen får en jevnere temperaturfordeling. Trekk fra vinduer og langs gulv er minimert. Ventilasjonen sørger for ren og filtrert luft til alle oppholdsrom slike at faren for oppblomstring av sopp og mikroorganismer er redusert.

På varme sommerdager vil det være behov for å lufte ved hjelp av vinduer slik man er vant med i ordinære boliger. For pollenallergikere vil en JM lavenergibolig i disse periodene være som i tradisjonelle hus.

Mange ønsker å ha det kjøligere på soverommet. Selv om soverommet blir tilført luft via ventilasjonen er ikke dette til hinder for å åpne vinduet også i den kalde årstiden så lenge døren er lukket. 

Leiligheter

Leiligheter i blokk ligger ofte i områder med tilknytningsplikt til fjernvarme. Leilighetene blir da via felles sentral forsynt med fjernvarme for romoppvarming og varmt tappevann. Leilighetene utstyres med et balansert ventilasjonsanlegg med en effektiv varmegjenvinner. Dette anlegget er i de fleste tilfellene plassert sentralt i fellesrom, noe som forenkler vedlikehold for den enkelte beboer.
Varmen tilføres leiligheten ved hjelp av vannbåren radiator i stue samt elektrisk eller vannbåren gulvvarme i bad. Soverom er normalt ikke utstyrt med radiator.

Der fjernvarme ikke er tilgjengelig benyttes det varmepumpe som henter varme fra en energibrønn (bergvarmepumpe). Distribusjon av varme for romoppvarming og tappevann blir ellers lik som for fjernvarme. Behovet for innkjøpt energi blir imidlertid kraftig redusert fordi bergvarmepumpen henter gratis energi fra omgivelsene.

Småhus

Selv om myndighetene gir fritak fra kravet til «annen» energiforsyning for boliger mindre enn ca. 160 m2 (hvis det installeres pipe og vedovn), har JM valgt å utstyre alle eneboligene med en varmesentral som produserer alt varmtvannet ved hjelp av en varmepumpe.

Varmesentralen består av et balansert ventilasjonsanlegg, varmtvannsbereder og en varmepumpe. Anlegget har ingen utedel, og avgir derfor ikke støy til omgivelsene.
En effektiv varmegjenvinner overfører varme fra avtrekksluften til den nye luften som blåses inn i rommene.

Etter varmegjenvinneren sitter det en varmepumpe som tar restvarmen fra avkastluften og flytter denne over til varmtvannsberederen. Når varmtvannsberederen er «ladet» blir overskuddsvarmen ved behov overført til rommene via tilluften.

Oppvarming av bad og flislagt entré er basert på elektrisk gulvvarme, i tillegg til at det er en eller flere panelovner i stue/kjøkken. Soverom er normalt ikke utstyrt med oppvarmingskilde.

TEST DIN BOLIG

Vil du sammenligne behovet for tilført energi i din bolig med en JM lavenergibolig? Prøv vår energikalkulator!

Gå til energikalkulatoren