80 år med kvalitetsboliger

Hvordan har JM vokst til å bli en ledende aktør i boligmarkedet? Fra de første byggeprosjektene på 40-tallet til dagens moderne boligområder har JM alltid tilpasset seg nye behov, nye teknologier og stadig høyere forventninger fra boligkjøperne. Målet har hele tiden vært det samme: Å skape gode og trivelige hjem for folk i alle livsfaser.

I Norge er historien til JM også historien om Byggholt. Da JM kjøpte opp Byggholt, ble to sterke tradisjoner for kvalitet og boliginnovasjon forent under samme navn. Sammen har de preget boligmarkedet og utviklet tusenvis av hjem der folk trives. Hva har vært drivkraften bak denne suksessen, og hvordan ser JM på veien videre?

I anledning JM Boligs 80-årsjubileum settes søkelyset på historien bak en av Nordens største boligutviklere.

Da John Mattson grunnla John Mattson Byggnads AB i Sverige i 1945, var det i en tid preget av boligmangel og gjenoppbygging etter andre verdenskrig. Sverige trengte nye hjem, og Mattson så behovet for effektive og bærekraftige boligprosjekter. Selskapet startet som en tradisjonell byggentreprenør, men allerede fra starten av hadde JM en strategi om å utvikle egne boligområder fremfor kun å bygge for andre.

Blant de første store prosjektene var utviklingen av Ella Gård i Täby, et boligfelt som satte en ny standard for hvordan moderne boligområder kunne utvikles med et helhetlig perspektiv. 

Ideen var å bygge kjedehus med takfall, slik at loftet kunne gjøres om til et innredet rom etter hvert som familien fikk behov og økonomi til det. Dette ble en suksess og etter hvert ble 500 hus av denne typen oppført. Dette ble begynnelsen på en lang historie med boligutvikling basert på kvalitet og gjennomtenkte løsninger.

Foto av Ella Gård. Prosjektet ble bygget i ulike etapper, først og fremst under 50-tallet. Den siste husen ble bygget i 1970. Sammanlagt har rundt 950 hus blitt oppført. Samme type av kjedehus har senere blitt brukt på andre steder, men gradvis har hustypene blitt videreutviklet i takt med forbrukernes ønsker.

På 1950- og 60-tallet var Sverige preget av en enorm boligboom. Millionprogrammet, et statlig initiativ for å bygge en million boliger på ti år, la grunnlaget for en voldsom utbygging. JM var en sentral aktør i dette prosjektet, men selskapet valgte en litt annen strategi enn mange andre: I stedet for å kun fokusere på volum, la JM vekt på kvalitet, planløsninger og bokomfort.

I motsetning til mange av sine konkurrenter var ikke JM først og fremst opptatt av å bygge raskest eller billigst, men på å skape boliger med gjennomtenkte løsninger og høyere bokvalitet. Flere i bransjen har i ettertid pekt på at dette var en viktig suksessfaktor for selskapet, siden boligkjøpere verdsatte mer enn bare et tak over hodet.

I 1965 solgte John Mattson sin byggevirksomhet til investeringsselskapet Industrivärden. Dette markerte starten på en ny fase for JM, hvor selskapet ble en selvstendig enhet med en klar og tydelig visjon: å bli en ledende utvikler av moderne boliger. Det nye eierskapet ga JM økonomiske muskler til å vokse som gjorde det mulig å vokse og investere i nye prosjekter.

På denne tiden ble JM også kjent for sine innovative løsninger innenfor boligbygging. Selv om tidsånden var preget av masseproduksjon, holdt JM fast ved sin strategi om kvalitet og bokomfort – en linje som skulle  prege selskapet i flere tiår fremover og skille det ut i bransjen.

Allerede på 90-tallet vedtok JM, som første utbygger i Europa, en egen Miljøpolicy. Dette markerte starten på JMs fokus på miljø og bærekraft. I 1992 bygde JM et av verdens aller første allergivennlige hus. Ambisjonene om bærekraft fortsatte å være en sterk drivkraft, og i 2018 besluttet JM å svanemerke hele sin boligproduksjon.  

Mens JM vokste i Sverige, ble en annen suksesshistorie skrevet i Norge. I 1964 etablerte Ole P. Brekke og Jon Holt selskapet Brekke & Holt AS, som senere skulle bli kjent som Byggholt. Selskapet hadde på samme måte som JM en visjon om å ikke bare bygge boliger, men å utvikle helhetlige bomiljøer.

Byggholt skilte seg ut ved å satse på kvalitet og solid håndverk. Mens mange selskaper på den tiden kun fokuserte på byggeoppdrag, valgte de i stedet å utvikle egne boligprosjekter med en helhetlig og langsiktig tilnærming.

Gjennom 1970- og 80-tallet utviklet Byggholt en rekke boligområder som i dag er veletablerte og godt kjent i Norge:

• Fürstlia på Snarøya (ferdigstilt 1976): Eksklusive eneboliger i naturskjønne omgivelser.
• Løkenhavna ved Kolsås (1979): Et stort boligfelt med rekkehus og leiligheter.
• Bærums Verk (1982–1990): Et moderne boligområde utviklet i samarbeid med kommunen.

Byggholt var også tidlig ute med å innføre nye byggemetoder og materialvalg som ga bedre energieffektivitet og mer holdbare bygg.

På 1990-tallet fortsatte Byggholt å vokse og ble en av Norges mest anerkjente boligbyggere. Selskapet utviklet innovative konsepter, som for eksempel Seniorbo AS, og satset tungt på kvalitet og helhetlige bomiljøer.

Eilert Flågan, daglig leder i Byggholt fra 1986 til 2003, beskriver perioden som både spennende og krevende:

– Vi hadde en klar filosofi: Vi skulle ikke bare bygge boliger, men skape nabolag folk ville trives i. Derfor la vi stor vekt på gode planløsninger, uteplasser og fellesområder.

På 1980-tallet opplevde Byggholt stor vekst. Men da krakket kom i 1987, snudde alt.

– Vi hadde bygget store felt og solgte godt, men plutselig forsvant kundene. Vi måtte kutte fra 300 til 115 ansatte. Det var brutalt, men nødvendig for å overleve, sier Flågan.

Krisen tvang selskapet til å bli mer effektive. De beste håndverkerne ble beholdt, og produktiviteten økte kraftig. Samtidig satte de seg et ambisiøst mål: Minst 10 prosent av boligene skulle leveres helt uten feil og mangler.

– Ingen i bransjen trodde det var mulig, men likevel klarte vi det. På slutten av 90-tallet var vi oppe i 90 prosent feilfrie leveranser! Vi var tidlig ute med å lære at kvalitet koster, men at dårlig kvalitet koster mer, sier Flågan.

På slutten av 1990-tallet ønsket JM å styrke sin tilstedeværelse i Norden, og Norge ble et naturlig steg. Byggholt var en perfekt match – selskapene delte de samme verdiene om kvalitet og effektivitet. I 1998 ble Byggholt en del av JM-konsernet.

– Vi hadde allerede hatt mye kontakt med JM, og vi så at de jobbet på samme måte som oss. De hadde en sterk posisjon i Sverige, og vi hadde en solid posisjon i Norge. Sammen kunne vi bli enda sterkere, sier Eilert.

Byggholt opererte videre under sitt eget navn frem til 2011, da JM Byggholt formelt ble omdøpt til JM Norge AS.

Med 80 års erfaring og en urokkelig satsing på kvalitet, innovasjon og bærekraft, er JM godt rustet for fremtiden. Selskapet fortsetter å være en ledende aktør innen boligutvikling i Norden og setter stadig nye standarder for energieffektive og moderne boliger.

Edmund Ekeland jobbet tidligere som arkitekt og prosjektutvikler, og var i flere tiår en viktig bidragsyter i utviklingen av boligprosjekter både i Byggholt og senere i JM. For ham handler ikke forholdet til JM bare om yrkeslivet – han er også en trofast kunde.

I 2002 flyttet han med familien til et hus utviklet av Byggholt på Trulsrudmarka i Bærum. Selv om han ikke var involvert i akkurat dette prosjektet, trekker han det frem som et forbilledlig boligområde.

– Trulsrudmarka er et godt eksempel på hvordan eneboligområder kan utvikles på en god og helhetlig måte. Det er variert uten å bli rotete, og det er tatt hensyn til både vegetasjon, topografi og felles grøntområder. Det gjør at området føles harmonisk og trivelig – også 20 år senere, sier han.

Om et par år flytter han videre – denne gang til en JM-leilighet i prosjektet Bergerløkka, på Billingstadsletta.

– Jeg har fulgt prosjektet tett og synes det er både spennende og gjennomført. Beliggenheten er veldig god, med kort vei til byen og et hyggelig nærområde med grønne soner og nye byfunksjoner.

– Når man flytter inn i et JM-hus, vet man hva man får. Det er kvalitet, det er gjennomtenkt, og det er et hjem som er bygget for fremtiden, sier Ekeland avslutningsvis.